¹Mololita tena-i Yesus hi pangkeni agama Yahudi toera, mpo'uli' -raka hanyala-pi lolita rapa'. Na'uli':

¹Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

²"Alata'ala hewa magau' to hi rala jarita toi: Hadua magau' mpobabehi karamea hi poncamokoa ana' -na.

²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

³Mohawa' -i hi pahawaa' -na hilou mpokio' tauna to rahinta' hewa toi: `Hilou-tamo ngkoni' hi posusaa' poncamokoa!' Aga hawe'ea to rakio' toera, uma-ra dota hilou.

³Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

⁴Toe pai' nahubui tena pahawaa' -na to ntani' -na, na'uli' -raka: `Uli' -raka to rahinta': pongkoni' taha' -mi, japi hante porewua to morudu' ntani' -na rasumale' -mi, rodo-mi omea. Kita-mi hilou hi posusaa' poncamokoa!'

⁴Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

⁵Aga hawe'ea to rakio' toera uma mposaile' pekio' toe. Hore-hore hilou hi pobagoa-ra moto-ra. Ria-ra to hilou hi bonea-ra, ria-ra to hilou hi bago-ra ntani' -na.

⁵Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

⁶To ntani' -na wo'o-ra mpohoko' pahawaa' magau' toe, rapao' pai' rapatehi.

⁶og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

⁷Kana'epe-na magau' napa to jadi' tohe'e, moroe lia-imi. Nahubui tantara-na hilou mpatehi topepatehi toera, pai' mposuwe ngata-ra.

⁷Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

⁸"Oti toe, nakio' wo'o-ramo pahawaa' -na, na'uli' -raka: `Susa' poncamokoa rodo-mi, aga tauna to kukio', uma-ra natao mpokaralai.

⁸Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

⁹Wae-pi, hilou-mokoi hi ohea kama, hema-hema to nirua', bawai-ramo tumai mpokaralai susa' poncamokoa.'

⁹gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

¹⁰Kahilou-rami-rawo pahawaa' toera hi ohea mporumpu hawe'ea tauna to liu, uma mpenara' ba to lompe' gau' -ra ba to dada'a. Ka'omea-na ihia' mpu'u-mi tomi posusaa' hante torata.

¹⁰Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

¹¹"Mesua' -imi magau' toei mpokamata torata. Nahilo-hawo hi olo' torata, ria hadua to uma moheai pohea posusa'.

¹¹Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

¹²Na'uli' magau': `Bale, napa-kona pai' tumai-ko hi posusaa' uma-ko moheai pohea posusa' -e?' Uma-i-hawo winihi.

¹²Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

¹³Ngkai ree, mohawa' -imi magau' mpo'uli' -raka pahawaa' -na: `Hilu' witi' -na, hoo' pale-na, petadi-i hi mali-na rala kabengia-na! Hi ria-i mpai' geo' pai' ntodohaka.'"

¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹⁴Napohudu Yesus lolita rapa' -na hewa toi: "Wori' tauna to nakio' Alata'ala, aga hangkedi' -ra-wadi to napelihi jadi' ntodea-na."

¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.

¹⁵Ngkai ree, malai-ramo to Parisi ngkai Tomi Alata'ala. Mohawa' -ra mpali' akala beiwa-ra ma'ala mpo'opa kahala' lolita-na Yesus mpotompoi' pompekunea' -ra.

¹⁵Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

¹⁶Rarata-mi akala-ra: mpahawa' -ra ba hangkuja dua topetuku' -ra hante ba hangkuja dua tauna to tono' hi Magau' Herodes hilou hi Yesus. Ra'uli' mpo'uli' -ki: "Guru, ki'inca Guru tau manoa'. Monoa' lia tudui' -nu mpo'uli' napa konoa Alata'ala hi manusia'. Uma nupengkorui ba hema-hema, apa' uma-ko mpelence tauna.

¹⁶Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

¹⁷Toe pai' kiperapi' bona nu'uli' -kakai, beiwa pomporata-nu Guru: ntuku' atura agama-ta, ba ma'ala moto-ta mpobayari paja' hi Kaisar, ba uma-di?"

¹⁷Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

¹⁸Na'inca Yesus patuju nono-ra to dada'a toe, toe pai' na'uli' -raka: "Hilo mpu'u-koie' topebagiu! Napa pai' doko' ni'opa kahala' lolita-ku!

¹⁸Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

¹⁹Popehuwu-ka pe' doi to biasa nibayari-ki paja' -e." Ratonu-miki hampepa' doi pera'.

¹⁹Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

²⁰Na'uli' Yesus: "Lence hema pai' hanga' hema to hi doi toi?"

²⁰Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

²¹Ratompoi': "Lence pai' hanga' Kaisar." Na'uli' Yesus: "Ane wae-di, wai' -ki Kaisar napa to kasipato' -na rawai' -ki Kaisar, pai' wai' -ki Alata'ala napa to kasipato' -na rawai' -ki Alata'ala."

²¹De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

²²Kara'epe-na petompoi' Yesus tohe'e, rapokakonce. Kamalai-rami mpalahii Yesus.

²²Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

²³Hi eo toe wo'o, ba hangkuja dua to Saduki rata hi Yesus. To Saduki toera, pangkeni agama Yahudi to mposapuaka tauna to mate tuwu' nculii' hi eo mpeno.

²³Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²⁴Rata to Saduki toera mpo'uli' -ki Yesus: "Guru, nabi Musa metudui' hewa toi: Ane hadua tomane mate, hiaa' uma-ki ria ana' -na, pudupuhe-na kana mpotobine balu-na, bona ria-ki-hawo muli-na tomate toei.

²⁴Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

²⁵Jadi', ria pitu to ntali ompi' paka' tomane. To ulumua' motobinei, mate-i uma ria ana' -na. Balu-na napotobine tu'ai-na.

²⁵Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

²⁶Ko'ia wo'o rapoka'alai mo'anai', mate wo'o-imi-hawo to tu'ai toei. Wae oa' -mi majadi' hi katolu-na duu' -na hi kapitu-na.

²⁶Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

²⁷Ka'omea-na, mate wo'o-imi-hawo tobine toei.

²⁷Men sist av alle døde kvinnen.

²⁸Jadi' hi eo mpeno-na, ane tuwu' nculii' mpu'u-di hawe'ea tomate-e, hema-ramo mpai' pue' tobine toei? Apa' hawe'ea-ra mpotobine-imi."

²⁸Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

²⁹Na'uli' Yesus: "Sala' rahi pekiri-ni tetu, apa' uma nipaha ihi' Buku Tomoroli', uma wo'o ni'incai baraka' -na Alata'ala.

²⁹Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

³⁰Apa' ane tuwu' nculii' -ramo tauna to mate, katuwu' -ra hewa katuwu' mala'eka hi rala suruga, uma-rapa motobinei ba motomanei.

³⁰For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

³¹Ha ko'ia ria nibasa lolita Buku Tomoroli' to mpakanoto katuwu' -ra nculii' tomate-e? Ria Lolita Alata'ala owi to mpo'uli' -kokoi hewa toi:

³¹Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

³²`Aku' toi-mi Alata'ala to napue' Abraham, Alata'ala to napue' Ishak, Alata'ala to napue' Yakub.' Batua-na, nau' mahae-ramo mate Abraham, Ishak pai' Yakub, bate tuwu' moto-ra. Apa' bela tauna to mate to mepue' hi Alata'ala, tauna to tuwu' -hana to mpopue' -i."

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

³³Kara'epe-na ntodea tudui' -na Yesus toe, rapokakonce.

³³Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

³⁴To Saduki uma-pi tepehono', apa' nadagi-ramo Yesus. Kara'epe-na to Parisi toe, moromu wo'o-ramo-rawo mpopali' akala-ra mpo'akalai Yesus.

³⁴Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

³⁵Hadua ngkai laintongo' -ra, hadua guru agama, mperao mpo'opa petompoi' Yesus hante pompekunea' -na, na'uli':

³⁵og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

³⁶"Guru, ngkai hawe'ea parenta hi rala Atura Pue', parenta to'uma to meliu kabohe-na?"

³⁶Mester! hvilket bud er det største i loven?

³⁷Na'uli' Yesus: `Kana tapoka'ahi' Pue' -ta Pue' Alata'ala hante nono-ta mpu'u, tatonu hawe'ea katuwu' -ta hi Hi'a, pai' tapoka'ahi' -i hudu inca-ta.'

³⁷Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

³⁸Toe-mi parenta to meliu kabohe-na, pai' to lomo' -na mpu'u.

³⁸Dette er det største og første bud.

³⁹Pai' parenta karonyala-na to hibalia hante to lomo' -na toe: `Kana tapoka'ahi' doo-ta hewa pompoka'ahi' -ta woto-ta moto.'

³⁹Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

⁴⁰Hawe'ea Atura Pue' pai' tudui' nabi-nabi mentoe hi parenta to ronyala toe."

⁴⁰På disse to bud hviler hele loven og profetene.

⁴¹Bula-ra to Parisi ria-pidi morumpu hi retu, Yesus mpekune' -ra:

⁴¹Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

⁴²"Beiwa pomporata-ni, hema-i Magau' Topetolo' to najanci Alata'ala-e? Muli hema-i?" Ratompoi': "Muli Magau' Daud."

⁴²Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

⁴³Na'uli' Yesus: "Ane wae-di, napa pai' Daud mpokahangai' -i Pue' -na? Hante petete' Inoha' Tomoroli', Daud mpotompo'wiwi Magau' Topetolo' hewa toi:

⁴³Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

⁴⁴Pue' Ala mpo'uli' -ki Pue' -ku: `Mohura-moko hi mali ngka'ana-ku, duu' -na kupopengkoru hawe'ea bali' -nu hi Iko.'

⁴⁴Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

⁴⁵Jadi', ane muli Daud mpu'u-idi Magau' Topetolo' -e, napa pai' Daud mpokahangai' -i Pue' -na?"

⁴⁵Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

⁴⁶Uma ria haduaa to mpotompoi' -i. Ntepu'u ngkai eo toe, uma-pi hema to daho' mpekune' ba napa-napa hi Yesus.

⁴⁶Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.