¹Ngkai ree, Yesus mpololitai ntodea pai' topetuku' -na, na'uli':

¹Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:

²"Guru-guru agama pai' to Parisi mohura hi pohuraa Musa, apa' hira' to mpotudui' -koi Atura Musa.

²På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.

³Toe pai' kana nituku' omea napa to ratudui' -kokoi. Aga neo' nipenau' po'ingku-ra, apa' hira' toe uma mpotuku' napa to ratudui' -kokoi.

³Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;

⁴Hira' toe mpopokoloi ntodea hante parenta pai' ada to motomo, hiaa' hira' moto, uma-ra mpotulungi ntodea mpotuku' parenta pai' ada toe.

⁴de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.

⁵"Wori' moto-hawo po'ingku-ra to lompe', aga patuju-ra mpobabehi po'ingku toe, bona rahilo doo-wadi. Mpopake' -ra tali posampaya to mopepa' -pepa', pai' rapokaloe wua' baju-ra, bona petuku' -ra hi Atura Musa ma'ala rahilo doo.

⁵Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,

⁶Goe' -ra ane rapopohura-ra hi pohuraa to lompe' hi posusaa'. Goe' -ra rapopohura hi pohuraa karabilaa' hi tomi posampayaa.

⁶og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene

⁷Goe' -ra ane ria tauna hi wiwi' karajaa motingkua' mpotabe-ra pai' mpokahangai' -ra `Guru.'

⁷og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.

⁸"Aga koi', neo' -koi mpopebila' pai' doko' rakahangai' `Guru,' apa' hadua-wadi Guru-ni, pai' koi' omea ntali ompi' -wadi.

⁸Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.

⁹Pai' neo' wo'o nipomolangko rahi ba hema-hema hi dunia' toi pai' mpokahangai' -ra `Tuama,' apa' Tuama-ni hadua-wadi, Hi'a-mi Tuama-ni to hi rala suruga.

⁹Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.

¹⁰Pai' neo' wo'o-koi doko' rakahangai' `Pangkeni,' apa' Pangkeni-ni hadua-wadi, Hi'a-mi Magau' Topetolo'.

¹⁰Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.

¹¹Hema-koi to doko' bohe tuwu' -na, kana jadi' pahawaa' hi doo-na.

¹¹Men den største blandt eder skal være eders tjener.

¹²Tauna to mpakalangko nono-ra, Pue' Ala bate mpodingkihi-ra, pai' tauna to mpakadingki' nono-ra, Pue' Ala mpomolangko-ra.

¹²Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹³"Pai' koi' guru agama pai' to Parisi! Bate mporata silaka-koi mpai'! Lompe' hi mali-na-wadi-koi! Tauna to doko' jadi' ntodea Alata'ala, nitagi-ra. Koi' moto uma dota jadi' ntodea-na Alata'ala, pai' tau ntani' -na to doko' jadi' ntodea-na, nihalawai' lau-rada. ((

¹³Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

¹⁴"Silaka-koi, guru agama pai' to Parisi! Lompe' hi mali-na-wadi-koi! Nibagiu tobine tobalu pai' nihagoi tomi-ra. Pai' mosampaya-koi nipomoloe-loe, bona tewunii' gau' -ni to dada'a tetu. Motomo lia mpai' huku' -ni.))

¹⁴Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.

¹⁵"Silaka-koi, guru agama pai' to Parisi! Lompe' hi mali-na-wadi-koi! Mako' molaa-koi medipo tahi' modao' hi role-na, bona ngalai' ria nte hadua tauna to jadi' topetuku' -ni. Pai' ane ria-pi topetuku' -ni, nitudui' -ra mpotuku' pebagiu-ni, alaa-na meliu kadada'a gau' -ra ngkai koi', pai' meliu kamasipato' -ra rahuku' hi naraka ngkai koi'.

¹⁵Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!

¹⁶"Bate silaka-koi mpai'! Koi' hewa to wero to doko' mpotete' doo! Metudui' -koi hewa toi: Ane ria tauna to mpobabehi pojanci pai' mosumpa-i mpokahangai' Tomi Alata'ala, ni'uli' uma-i tehoo' hante sumpa-na toe. Hiaa' ane mpokahangai' -i bulawa to hi rala Tomi Alata'ala, tehoo' -i hante sumpa-na toe.

¹⁶Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!

¹⁷Wojo mpu'u-koi, hewa to wero-koi! Ha ni'uli' -koina bulawa to meliu ngkai Tomi Alata'ala! Hiaa' bo Tomi Alata'ala toe-di to mpomoroli' bulawa to hi rala-na.

¹⁷I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?

¹⁸Metudui' wo'o-koi hewa toi: Ane tauna mosumpa mpokahangai' meja' pontunua pepue' to hi rala Tomi Alata'ala, uma-i tehoo' hante sumpa-na toe. Aga ane mpokahangai' -i pepue' to ratunu hi lolo meja' toe, ni'uli' bate tehoo' -i hante sumpa-na.

¹⁸Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.

¹⁹Hewa to wero mpu'u-koi! Ha ni'uli' -koina, pepue' to meliu ngkai meja' pontunua pepue'? Uma-e', apa' meja' toe-di to mpomoroli' pepue' to hi lolo-nae.

¹⁹I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?

²⁰Ane tauna mosumpa mpokahangai' meja' pontunua pepue', batua-na mpokahangai' -i meja' toe pai' hawe'ea to ratunu hi lolo-na.

²⁰Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,

²¹Pai' ane tauna mosumpa mpokahangai' Tomi Alata'ala, batua-na mpokahangai' -i Tomi Alata'ala pai' Alata'ala to mo'oha' hi tomi toe.

²¹og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,

²²Pai' ane tauna mosumpa mpokahangai' suruga, batua-na mpokahangai' -i pohuraa Alata'ala, pai' mpokahangai' wo'o-i Alata'ala to mohura hi pohuraa toe.

²²og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.

²³"Silaka-koi, guru agama pai' to Parisi! Lompe' hi mali-na-wadi-koi! Ntahawe' hinu'a to kedi', hewa tarangkada', ngkoromonyi' pai' wunga bonea, nipopepue' hampobagiahampulu' hi Alata'ala. Hiaa' parenta hi rala Atura Pue' to bohe mpu'u, hewa po'ingku to monoa', ma'ahi' hi doo, pai' mpo'ihii' janci, uma nisaile'. Kakoo-kono-na, ke parenta to bohe toe-hanale to kana nituku' -e, pai' neo' wo'o nilipo' mpotuku' parenta to kedi'.

²³Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.

²⁴Koi' hewa towero to mpotete' doo. Koi' hewa tauna to mpolali koromu' nete' ngkai ue ininu-ni, hiaa' hama'a unta, to bohe lia, ni'ome' lau.

²⁴I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!

²⁵"Silaka-koi, guru agama pai' to Parisi! Lompe' hi mali-na-wadi-koi! Koi' hewa tauna to mpobohoi' sangkiri' pai' piri hi mali-na-wadi, hiaa' hi rala-na babo' moto. Ada agama to kahiloa hi mali-na-wadi nituku' lia. Hiaa' hi rala nono-ni jampa pai' mpokahina anu doo-koi.

²⁵Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!

²⁶Hewa towero mpu'u-koi, koi' to Parisi! Bohoi' ulu rala-na sangkiri', bona lompe' wo'o to hi mali-na.

²⁶Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!

²⁷"Silaka-koi, guru agama pai' to Parisi! Lompe' hi mali-na-wadi-koi! Hewa daeo' to rasapuru' bula-koi: hi mali-na lompe' -damo hiloa-na, hiaa' bo hi rala-na paka' wuku kiu pai' wori' nyala to merungkui.

²⁷Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!

²⁸Wae wo'o koi': ane hi pogau' to hi mali-na to rahilo doo, monoa' -koi. Hiaa' hi rala nono-ni topebagiu-koi pai' dada'a kehi-ni.

²⁸Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.

²⁹"Silaka-koi, guru agama pai' to Parisi! Lompe' hi mali-na-wadi-koi! Nipenasa-damo mpakalompe' daeo' -ra nabi-nabi pai' tauna to monoa' owi.

²⁹Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:

³⁰Molangko nono-ni, ni'uli': `Ane ke rapa' -na tuwu' -makai hingkala'ia hante totu'a-kai owi, ke uma-ka-kaina mpodohei-ra mpatehi nabi-nabi.'

³⁰Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!

³¹Jadi', nipangaku' moto kakoi' -na muli-ra to mpatehi nabi-nabi, pai' kehi ntu'a-ni tetu bate ni'uhi.

³¹Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;

³²Wae-pi, pokaliliu lau-mi mpobabehi jeko' hewa to rababehi ntu'a-ni tetu!

³²fyll da også I eders fedres mål!

³³"He topebagiu, he koi' to bengku' gau' -ni! Ha ni'uli' -koina tewi'iha-koi mpai' ngkai huku' -ni hi rala naraka-e?

³³I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?

³⁵Ntu'a-ni owi mpopatehi wori' tauna to monoa' ingku-ra, ntepu'u ngkai kampopatehi-ra Habel, tauna to monoa' ingku-na owi, rata-rata hi kampopatehi-ni Zakharia ana' Berekia, to nipatehi hi berewe Tomi Alata'ala hi olo' tomi to moroli' pai' meja' pontunua pepue'. Jadi', hi koi' to tuwu' tempo toi, kupahawa' wo'o mpai' nabi, tauna to pante pai' guru to mpotudui' -koi lolita-ku. Hantongo' -ra mpai' nipatehi, hantongo' -ra niparika', ria wo'o-ra to niweba' hi rala tomi posampayaa-ni, ria wo'o-ra to nidapa' hilou hi ngata-ngata petiboa' -ra. Ka'omea-na mpai', koi' to tuwu' tempo toi-mi to mpokolo hawe'ea kasalaa' totu'a-ni to mpatehi tauna to monoa' owi.

³⁴Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,

³⁶Wae mpu'u-di! Koi' to tuwu' tempo toi bate rahuku' sabana hawe'ea kasalaa' -ra totu'a-ni toe.

³⁵forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;

³⁷"Ee to Yerusalem! to Yerusalem! Nipatehi-ra-koina nabi-nabi, pai' nipana' watu-ra-koina tauna to nasuro Alata'ala hi koi'. Wori' ngkani-mi kupehuka' ngkupui-koi, hewa hama'a manu' tina mpo'urui ana' -na hi une' pani' -na, aga uma-koi dota.

³⁶sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.

³⁸Bona ni'inca: tomi pepuea' -ni toi napalahii-kokoi mpai' Alata'ala.

³⁷Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

³⁹Mpu'u ku'uli' -kokoi, uma-apa nihiloi, duu' -na rata tempo-na ni'uli': `Une' -imi to rata mpokeni hanga' Pue' Ala!'"

³⁸Se, eders hus skal lates eder øde.

³⁹For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!