¹Malai-imi Yesus ngkai Tomi Alata'ala. Tumai-ramo ana'guru-na mpotudo' -ki kalompe' pompowangu-na tomi toe.

¹Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger.

²Na'uli' Yesus mpo'uli' -raka: "Nihilo wa hawe'ea tohe'e-e lau? Bona ni'inca: uma mpai' ria hamehaa' watu to bate pomeduncu-na. Bate ragero omea mpai'."

²Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

³Oti toe, hilou-imi Yesus mohura hi Bulu' Zaitun. Bula-na mohura, rata-ramo ana'guru-na nto'u uma ria tau ntani' -na, pai' -ra mpekune' -i: "Uli' -kakai ba nto'uma kadupa' -na to nu'uli' toe-e we'i, pai' napa mpai' to jadi' tanda karata-nu pai' kahudua dunia' toi."

³Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?

⁴Natompoi' Yesus: "Pelompehi, neo' -koi ma'ala rabagiu.

⁴Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

⁵Apa' wori' mpai' to mehupa' to mpo'uli' kahira' -na Magau' Topetolo'. Wori' mpai' tauna to rabagiu.

⁵For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.

⁶Mpo'epe-koi mpai' kareba panga'ea ngkai kalaa-na, ni'epe wo'o moni panga'ea to mohu'. Aga neo' me'eka', apa' hawe'ea toe kana jadi' ulu, aga kajadia' toe uma mpobatuai karata-nami kahudua dunia'.

⁶Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

⁷Nto'u toe mpai', wori' ngata mosipanga'ei, magau' hadua mpo'ewa magau' kahadua-na, pai' hiapa-apa ria oro' pai' linu.

⁷For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der.

⁸Aga hawe'ea toe lau lako' pontepu'ua-na-pidi, hewa pontodohaka hadua tobine to neo' mo'ana'.

⁸Men alt dette er begynnelsen til veene.

⁹"Nto'u toe mpai', rahoko' -koi pai' ratonu hi tauna to mposesa' pai' mpopatehi-koi. Tauna humalili' dunia' mpokahuku' -koi sabana petuku' -ni hi Aku'.

⁹Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.

¹⁰Wori' tauna ngkala'ura ngkai petuku' -ra hi Aku'. Ria to mpewai' doo-ra hi bali' -ra. Wori' tauna momepokahuku'.

¹⁰Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre;

¹¹Pai' mehupa' wo'o wori' nabi boa' to mpobagiu wori' tauna.

¹¹og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill.

¹²Nto'u toe, kada'aa tauna katedoo-donihia, duu' -na mere' -mi ahi' tauna to wori'.

¹²Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.

¹³Aga tauna to tida mepangala' hi Aku' duu' hi ka'omea-na, hira' -mi to mporata kalompea' hi eo mpeno.

¹³Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

¹⁴Pai' Kareba Lompe' to mpo'uli' beiwa Alata'ala jadi' Magau', bate rapalele hi humalili' dunia', bona hawe'ea manusia' ma'ala mpo'epe. Oti toe-di pai' lako' rata kahudua dunia'.

¹⁴Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.

¹⁵"Owi nabi Daniel mpolowa karata-na to rahanga' `Topegerohi to dada'a.' (Hema to mpobasa lolita pelowa toe, penotohi batua-na!) Jadi', ane nihilo to nalowa Daniel toe mokore hi tomi to moroli',

¹⁵Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn - den som leser det, han se til å skjønne det! -

¹⁶agina tauna to mo'oha' hi Yudea metibo' hilou hi bulu' -na.

¹⁶da må de som er i Judea, fly til fjells,

¹⁷Tauna to mohura hi parawa-na, neo' -pi leba' mesua' hi rala tomi-na mpo'ala' rewa-na.

¹⁷og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noget fra sitt hus,

¹⁸Tauna to hi bonea, neo' -pi nculii' hi ngata mpo'ala' pohea-na. Kaliliu metibo'!

¹⁸og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.

¹⁹Mpe'ahii' -ra mpai' tobine to nto'u-ra motina'i pai' to mpentii' ana' -ra nto'u toe, apa' mokoro mpai' petibo' -ra.

¹⁹Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

²⁰Mekakae-koi hi Alata'ala bona eo petiboa' -ni toe neo' nto'u tempo lengi' ba nto'u eo pepuea'.

²⁰Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!

²¹Apa' uma mowo pesesa' to mporumpa' manusia' nto'u toe, ko'ia ria jadi' ngkai lomo' kajadia' dunia' duu' -na rata tempo toi, pai' uma wo'o-pi mpai' ria jadi' hi eo boko' -na.

²¹for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli.

²²Aga naredehi moto mpai' Alata'ala tempo kaparia toe, apa' ane uma naredehi tempo-na, bate uma ria haduaa to tuwu'. Jadi', apa' napoka'ahi' -ra tauna to napelihi, toe pai' naredehi mpai' tempo kaparia toe.

²²Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.

²³"Nto'u toe mpai', ane ria to mpo'uli' -kokoi: `Hilo, Magau' Topetolo' ohe'i-imi,' ba `Ohe'e-i mai,' neo' nipangalai'.

²³Om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det.

²⁴Apa' mehupa' mpai' wori' tauna to boa' to mpo'uli' kahira' -na Magau' Topetolo', ba to mpo'uli' kahira' -na nabi. Mpobabehi-ra tanda to mekoncehi lia pai' tanda to mobaraka', bona mpobagiu-ra wori' tauna. Ane ke ma'ala, ntahawe' tauna to napelihi Alata'ala rabagiu wo'o.

²⁴For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig.

²⁵Kiwoi-koi! Ku'uli' ami' -mikokoi kako'ia-na jadi'.

²⁵Se, jeg har sagt eder det forut.

²⁶"Jadi', ane ria to mpo'uli' -kokoi: `Hilo, Magau' Topetolo' oe-i ria hi papada to wao'!' neo' -koi hilou. Ane ra'uli': `Hilo, oe-i ria hi rala tomi!' neo' nipangalai'.

²⁶Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke!

²⁷Apa' ane rata nculii' -apa mpai' Aku' Ana' Manusia', karata-ku kahiloa hobo' hi dunia', hewa pehini kila' to mehupa' hi mata'eo pai' mehini hilou hi kasoloa.

²⁷For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være.

²⁸Ane ria anu mate, incana moto apa' wori' danci morumpu mpokoni'. Wae wo'o mpai' karata-ku nculii' hi dunia', uma-a tumai ngkawuni, incana moto mpai'.

²⁸Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

²⁹"Ane timpaliu-damo tempo kaparia toe, hawe'ea anu to mobaraka' hi langi' ralengo. Eo mobali' mobengi, wula uma-pi mehini, betue' roda' ngkai langi'.

²⁹Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

³⁰Nto'u toe-damo mpai', mehupa' -mi tanda hi langi' to mpobatuai karata-ku Aku' Ana' Manusia'. Pai' hawe'ea manusia' hi dunia' motantangi', apa' rahilo-a hi lolo raoa mana'u tumai hi rala limu', mobaraka' -a pai' uma mowo pehini-ku.

³⁰Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.

³¹Sangkakala to bohe ratuwui', pai' kuhubui mala'eka-ku hilou mporumpu tauna to kupobagia ngkai humalili' dunia', ngkai wuntu-na hamali rata hi wuntu-na hamali.

³¹Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.

³²"Petonoi-koi napa to kutudui' -kokoi hante lolita rapa' kaju ara. Ane nihilo rau-na mela' pai' mohulu-i, ni'inca-mi kaneo' -na mara eo.

³²Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

³³Wae wo'o ane nihilo-damo hawe'ea kajadia' toe we'i lou, ni'inca-mi neo' madupa' mpu'u-mi to ku'uli' we'i.

³³således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren.

³⁴Mpu'u ku'uli' -kokoi: hawe'ea toe we'i bate madupa' kako'ia-na mate omea tauna to tuwu' tempo toi.

³⁴Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

³⁵Langi' pai' dunia' mogero mpai', tapi' lolita-ku bate-bate-na duu' kahae-hae-na.

³⁵Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³⁶"Aga ane eo pai' jaa kadupa' -na hawe'ea toe, wuwu Tuama-ku-wadi to mpo'inca. Uma ria to ntani' -na to mpo'inca. Bangku' mala'eka to hi rala suruga-hawoe', uma wo'o-rawo ra'incai. Bangku' Aku' Ana' -nae', uma wo'o-kuwo ku'incai.

³⁶Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.

³⁷Hewa to majadi' hi tempo nabi Nuh owi, hewa toe wo'o mpai' to jadi' hi eo karata-ku Aku' Ana' Manusia'.

³⁷Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være;

³⁸Hi tempo nabi Nuh owi, kako'ia-na rata ue mowo', manusia' lempe' moto, uma ra'incai napa to neo' mporumpa' -ra. Ntora ngkoni' pai' nginu-ra-wadi, rapoponcamoko pai' mepoponcamoko moto-ra, kawae-kawae-na duu' -na nabi Nuh mesua' hi rala sakaya bohe.

³⁸for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken,

³⁹Karata-nami ue mowo' mpoliu' -ra, lako' monoto-rada napa to majadi'. Wae wo'o mpai' kalempe' -ra manusia' nto'u Aku' Ana' Manusia' nculii' tumai hi dunia'.

³⁹og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.

⁴⁰Nto'u toe mpai', rodua tauna mo'ema' mobago hi bonea, hadua ra'ala', to hadua rapalahii.

⁴⁰Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.

⁴¹Rodua tobine to motongke' momanyu, hadua ra'ala', to hadua rapalahii.

⁴¹To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.

⁴²Toe pai' ku'uli' mo'inga' -inga' -koi, apa' uma ni'incai nto'uma Pue' -ni rata.

⁴²Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer.

⁴³"Poinono lolita rapa' -ku toi: ane na'inca ami' -mi pue' tomi jaa hangkuja ngkabengia topanako rata, bate mo'inga' -inga' -i-hawo, uma napelele' -ra mesua' hi rala tomi-na.

⁴³Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.

⁴⁴Hewa toe wo'o kana rodo ami' -mokoi mpopea-a, apa' uma ni'incai tempo karata-ku Aku' Ana' Manusia'.

⁴⁴Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.

⁴⁵"Rapa' -na ria hadua batua to monoto nono-na pai' to tida mpobago bago maradika-na. Batua toei na'ongko' maradika-na jadi' topohawa' mpohawai' batua ntani' -na pai' mpowai' -ra pongkoni' -ra butu eo-na.

⁴⁵Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?

⁴⁶Uma mowo kamarasi' -na ane maradika-na rata nculii' ngkai pomakoa' -na pai' mporata-i bula-na mpobago bago-na.

⁴⁶Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.

⁴⁷Mpu'u ku'uli' -kokoi, maradika-na mpo'ongko' -i pai' mpowai' -i kuasa mpewili' hawe'ea ka'uaa' -na.

⁴⁷Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.

⁴⁸"Aga ane dada'a-di kehi-na batua toei, na'uli' hi rala nono-na: `Uma-ile sohi' tumai maradika-e.'

⁴⁸Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid,

⁴⁹Ngkai ree, natepu'u-mi mpoweba' hingka batua-na, pai' -i ntora ngkoni' pai' nginu hante tauna topalangu-langu.

⁴⁹og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne,

⁵⁰Ntaa' we'i, bula-na lempe' moto hewa toe, muu-mule' rata-mi maradika-na hi eo pai' hi jaa to uma na'incai.

⁵⁰da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet,

⁵¹Batua toei raweba' ntarurua', pai' rapetadi hi mali-na, rapohewa topebagiu. Hi ria-i geo' pai' ntodohaka.

⁵¹og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.