¹"Ane rata nculii' -apa mpai' jadi' Magau', kajadia' hewa lolita rapa' toi: Hampulu' toronaa mopatuju hilou mpotomu topemua', hore-hore ngkeni hulu' -ra.

¹Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

²Lima-ra to wojo, lima-ra to monoto nono-ra.

²Men fem av dem var dårlige og fem kloke;

³Lima toronaa to wojo toera, ngkeni moto-ra hulu' -ra, aga uma-ra ngkeni lana.

³de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;

⁴Lima toronaa to monoto nono-ra mpokeni hulu' -ra hante lana talaa-ra.

⁴men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.

⁵Apa' mahae rahi karata topemua', tetunu' -ramo toronaa toera, ka'omea-na leta' omea-ramo.

⁵Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.

⁶"Mentongo' bengi-mi, lako' ria-di tauna to mekio', ra'uli': `Etu-imi tumai topemua'! Mai-mokoi mpotomu-i.'

⁶Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!

⁷Pemata-rami toronaa to hampulu' toera, hore-hore mporodo hulu' -ra.

⁷Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

⁸Toronaa to wojo mpo'uli' -raka ema' -ra to monoto nono-ra: `Bale, mai-kaiwo lana-ni hangkedi', neo' mate-mi-kaina hulu' -kai.'

⁸Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.

⁹"Ratompoi' to monoto nono-ra toera: `Uma-kaiwo hono'! Hilou-mokoi ulu me'oli hi topobalu' lana.'

⁹Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!

¹⁰Hilou-ramo-rawo toronaa to wojo toera mpo'oli lana. Lingku' -ra hilou, rata mpu'u-imi topemua'. Lima toronaa to monoto toera, apa' rodo ami' -mi-rana hulu' -ra, kaliliu mesua' -ramo dohe topemua' rala tomi posusaa', pai' wobo' ra'unca-mi.

¹⁰Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.

¹¹"Oti toe rata wo'o-ramo-rawo toronaa to wojo toera. Mekio' -ra ngkai mali-na, ra'uli': `Pue'! Pue'! Bea-kaka-kaiwo wobo'!'

¹¹Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!

¹²"Na'uli' topemua': `Uma-koi ku'incai.'"

¹²Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

¹³Napohudu Yesus lolita rapa' -na toe hewa toi: "Toe pai' kana mo'inga' -inga' -koi, apa' uma ni'incai nto'uma-a rata.

¹³Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

¹⁴"Ane rata nculii' -apa mpai' jadi' Magau', kajadi' -na hewa lolita rapa' tohe'i: Hadua maradika mopatuju hilou hi ngata to molaa. Kako'ia-na me'ongko', mpokio' -i pahawaa' -na napontonui doi-na, bona lingku' -na rapopodaga rapali' -ki donihi-na.

¹⁴For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,

¹⁵Nawai' -ra hore-hore ntuku' pakulea' -ra. Hadua nawai' lima ncobu doi bulawa, to hadua roncobu, pai' to hadua wo'o hancobu. Pai' -i me'ongko' -mi.

¹⁵og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.

¹⁶Pahawaa' to mporata lima ncobu doi bulawa toei, kaliliu napopodaga mpali' donihi-na, narata mpu'u-mi donihi-na lima ncobu wo'o.

¹⁶Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.

¹⁷Wae wo'o pahawaa' to mporata roncobu, narata wo'o-hawo donihi-na roncobu.

¹⁷Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.

¹⁸Aga pahawaa' to mporata hancobu-wadi, hilou-i mpokae tana' napontawui doi maradika-na.

¹⁸Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

¹⁹"Mahae ngkai ree, nculii' -imi maradika toei, pai' nakio' -ra pahawaa' -na, napongincai pompewili' -ra doi-na.

¹⁹Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.

²⁰Pahawaa' to mporata lima ncobu doi bulawa, tumai-i mpotonu hi maradika-na hampulu' ncobu, na'uli': `Maradika, to nutonu-ka wengi lima ncobu. Hilo, oi-mi ana' -na, lima ncobu wo'o.'

²⁰Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.

²¹"Na'uli' maradika-na: `Lompe' -mi! Nupopomako' lompe' pobago to kuwai' -koko. Wae-pi, apa' lawi' monoa' -ko hi to hangkedi', kusarumaka lau-moko hi to wori'. Mai-moko, mo'oha' hante aku', pai' goe' -moko hangkaa-ngkania hante aku'.'

²¹Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²²"Pahawaa' to mporata roncobu doi bulawa, rata wo'o-imi-hawo, na'uli': `Maradika, roncobu wengi to nuwai' -ka. Hilo, oi-mi ana' -na roncobu wo'o.'

²²Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.

²³"Na'uli' maradika toei: `Lompe' -mi! Nupopomako' lompe' pobago to kuwai' -koko. Wae-pi, apa' lawi' monoa' -ko hi to hangkedi', kusarumaka lau-moko hi to wori'. Mai-moko, mo'oha' hante aku', pai' goe' -moko hangkaa-ngkania hante aku'.'

²³Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²⁴"Oti toe, rata wo'o-imi-hawo pahawaa' to mporata hancobu, na'uli': `Maradika, ku'inca kaseke-nu. Nupepae to bela-kowo hinu'a-nu, nu'ala' to uma nukarokoi.

²⁴Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;

²⁵Me'eka' -a, toe pai' hilou-a mpowuni doi-nu hi rala tana'. Jadi', ohe'i-mi doi-nu nculii'.'

²⁵derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.

²⁶"Na'uli' -mi maradika toei: `Iko pahawaa' to dada'a pai' to lose! Ane nu'inca kampepae-ku to bela hinu'a-ku, ane nu'inca kampo'ala' -ku to uma kukarokoi,

²⁶Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!

²⁷napa pai' uma nupopesua' lau doi-ku hi bank, bona ane rata-apa, kurua' nculii' hante ana' -na!'

²⁷derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.

²⁸Na'uli' wo'o-mi maradika toei hi pahawaa' kahadua-na: `Ala' doi to hi hi'a, wai' -ki to ria-ki hampulu' ncobu.

²⁸Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!

²⁹Apa' tauna to rasarumaka hante anu to rawai' -ki, rawai' tena-i-pidi bona kawoo-woria' -ki. Aga tauna to uma rasarumaka, anu hangkedi' to ria hi hi'a, ra'alai' lau-imi.

²⁹For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.

³⁰Pai' pahawaa' to uma motuju tetui, petadi-imi hi mali-na hi kabengia-na. Hi ria-i ntora geo' pai' ntodohaka.'

³⁰Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

³¹"Aku' Ana' Manusia', ane rata nculii' -apa mpai', mehini mpu'u-mi baraka' -ku, pai' radohei-a hawe'ea mala'eka-ku. Mohura-a mpai' moparenta hewa Magau' hi pohuraa to ncola.

³¹Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

³²Hawe'ea manusia' morumpu hi nyanyoa-ku pai' kugaa' -ra jadi' rontuda, hewa hadua topo'ewu mpogaa' bima ngkai kebe'.

³²Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,

³³Tauna to mpobabehi konoa Alata'ala kupahantuda hi mali ka'ana-ku, pai' tauna topesapuaka hi mali ki'ii-ku.

³³og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.

³⁴"Pai' Aku' Magau', ku'uli' -raka to hi mali ka'ana-ku: `Mai-mokoi to nagane' Tuama-ku! Mesua' -mokoi hi rala Kamagaua' -ku, po'ohaa' -ni kuporodo ami' -mikokoi ngkai lomo' kajadi' dunia'.

³⁴Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!

³⁵Apa' nto'u-ku mo'oro', niwai' -a pongkoni'. Ngkamara-a, niwai' -a ue ininu. Liu-a hi tomi-ni, nipopehani-a.

³⁵For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;

³⁶Uma ria pohea-ku, niwai' -a pohea. Peda' -a, nikinomo-a. Hi rala tarungku' -a, nipencuai' -a.'

³⁶jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.

³⁷"Metompoi' -ra to hi mali ka'ana-ku, ra'uli': `Pue', nto'uma-ko kihilo mo'oro' pai' kiwai' -ko koni', ba ngkamara pai' kiwai' -ko ue?

³⁷Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?

³⁸Nto'uma-ko liu hi tomi-kai, pai' kipopehani-ko? Nto'uma-ko kihilo uma ria pohea-nu, pai' kiwai' -ko pohea?

³⁸Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?

³⁹Nto'uma-ko kihilo peda' ba hi rala tarungku', pai' tilou-kai mpencuai' -ko?'

³⁹Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?

⁴⁰"Pai' Aku' Magau', kutompoi' -ra: `Bona ni'inca: napa to nibabehi mpotulungi ompi' -ku tohe'ira lau, nau' hadua ompi' -ku to kedi' lia katuwu' -na, batua-na, hibalia nibabehi hi Aku' -mi.'

⁴⁰Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.

⁴¹"Oti toe mpai', ku'uli' -raka to hi mali ki'ii-ku: `Malai-mokoi ngkai rei, koi' to natotowi Tuama-ku! Mesua' -mokoi hi rala apu to jela' ncuu, to raporodo ami' -miki Magau' Anudaa' pai' mala'eka to mpotuku' -i.

⁴¹Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!

⁴²Apa' nto'u-ku mo'oro', uma-a niwai' koni'. Ngkamara-a, uma-a niwai' ue ininu.

⁴²For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;

⁴³Liu-a hi tomi-ni, uma-a nipopehani. Uma ria pohea-ku, uma-a niwai' pohea. Peda' -a, hi rala tarungku' -a, uma-a nipencuai'.'

⁴³jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.

⁴⁴"Ra'uli' wo'o-mi-rawo mpai' mpo'uli' -ka: `Pue', nto'uma-ko kihilo mo'oro' ba ngkamara ba hewa tauna toliu, ba uma-ko moheai, ba peda' ba ratarungku', pai' uma-ko kitulungi?'

⁴⁴Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?

⁴⁵"Pai' Aku' Magau', kutompoi' -ra: `Bona ni'inca: apa' uma-koina nitulungi-ra tauna to kedi' tuwu' -ra tohe'i-era lau, batua-na, Aku' -mi to uma nitulungi tetu-e.'"

⁴⁵Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.

⁴⁶Napohudu Yesus lolita-na, na'uli': "Hawe'ea tauna to dada'a toera lau ratadi hi rala naraka pai' rahuku' duu' kahae-hae-na, pai' tauna to monoa' mporata katuwua' to lompe' duu' kahae-hae-na."

⁴⁶Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.