¹Kahudu-na Yesus mpololita hawe'ea tohe'e, na'uli' mpo'uli' -raka ana'guru-na:

¹Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

²"Ni'inca wa karo'eo-na-damo eo bohe Paskah? Pai' Aku' Ana' Manusia' rapewai' hi pale bali' -ku bona raparika'."

²I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

³Nto'u toe, imam pangkeni pai' totu'a to Yahudi morumpu hi tomi Imam Bohe to rahanga' Kayafas.

³Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

⁴Mohawa' -ramo, ra'uli': "Beiwa akala-ta mpolede pai' mpohoko' Yesus bona rapatehi-ie?

⁴og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

⁵Agina neo' ulu tahoko' -i nto'u eo bohe, nee-neo' mpai' bara' ntodea."

⁵Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

⁶Nto'u Yesus hi ngata Betania, hilou-i hi tomi hadua tauna to rahanga' Simon topohaki' poko'.

⁶Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

⁷Bula-na hi ree, rata hadua tobine ngkeni hameha' butolo' ihia' lana honga to masuli' lia oli-na. Bula-na Yesus ngkoni', tumai tobine toei mpotua lana honga toe hi woo' -na tanda pebila' -na.

⁷da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

⁸Karahilo-na ana'guru-na napa to nababehi tobine toei, moroe-ramo, ra'uli': "Napa-hawo pai' rakerei lana to masuli' oli-na hewa tetu?

⁸Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

⁹Ke agina rapobalu' lau bona oli-na rawai' -raka tokabu."

⁹Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

¹⁰Na'inca Yesus pekiri-ra, toe pai' na'uli' -raka: "Napa pai' nipedahi nono-na tobine toei! To nababehi hi Aku' toe-le, lompe'.

¹⁰Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

¹¹Apa' tokabu-hana, ria oa' loga-ni mpotulungi-ra apa' ria oa' -ra doo-ni. Aga Aku', uma-a mpai' ria oa' doo-ni.

¹¹For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

¹²Natuai-a hante lana toe, mpakasadia ami' woto-ku hi karatana-ku mpai'.

¹²For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

¹³Mpu'u ku'uli' -kokoi: hi humalili' dunia', hiapa-apa Kareba Lompe' rapalele, napa to nababehi tobine toei we'i bate ralolita, uma mpai' ralipo' -lipo'."

¹³Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

¹⁴Nto'u toe, hadua ngkai ana'guru-na to hampulu' rodua, to rahanga' Yudas Iskariot, hilou hi imam pangkeni.

¹⁴Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

¹⁵Na'uli' -raka: "Ane kutonu Yesus hi rala pale-ni, napa to niwai' -ka?" Rabila' -mi doi pera' tolu mpulu', pai' rawai' -ki.

¹⁵og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

¹⁶Ngkai ree, Yudas mpopali' loga to lompe' mpobalu' Yesus hi bali' -na.

¹⁶Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

¹⁷Hi eo to lomo' -na hi Posusa' Roti to Uma Raragii, rata-ramo ana'guru-na hi Yesus, ra'uli' -ki: "Hiapa konoa-nu kiporodo pongkoni' Paskah to takoni' -e mpai'?"

¹⁷Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

¹⁸Na'uli' -raka: "Hilou-mokoi hi rala ngata hi tomi ni'anu, uli' -ki hewa toi: `Na'uli' Guru: Rata-mi tempo-ku, doko' -a mo'eo bohe Paskah hi tomi-nu hante ana'guru-ku.'"

¹⁸Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

¹⁹Ana'guru Yesus toera, hilou mpu'u-ramo hewa to nahubui-raka, pai' -ra mporodo-mi pongkoni' Paskah.

¹⁹Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

²⁰Kamobengi-na, Yesus hante ana'guru-na to hampulu' rodua mohura ngkoni'.

²⁰Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

²¹Bula-ra ngkoni' toe, na'uli' -mi Yesus: "Pe'epei-koi: hadua ngkai olo' -ni mpobalu' -a mpai' hi bali' -ku."

²¹Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

²²Mpo'epe tohe'e, peda' -mi nono-ra ana'guru-na, pai' mepekune' -ramo hadua bo hadua hi Yesus, ra'uli': "Bela-hawo aku' to nutoa' -e Pue'?"

²²Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

²³Na'uli' Yesus: "Tauna to mpololo' roti hi banga' uta hangkaa-ngkania hante Aku', hi'a-mi to mpobalu' -a.

²³Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

²⁴Makono mpu'u, Aku' Ana' Manusia' bate mate hewa to ralowa hi rala Buku Tomoroli' -e. Aga mpe'ahii' tauna to mpobalu' -a tetui. Ke lompe' lau-pi ane uma-i na'ote tina-na."

²⁴Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²⁵Ngkai ree, na'uli' wo'o-mi-hawo Yudas, to mpobalu' -ie mpai': "Bela-hawo aku' to nutoa' -e Guru?" Na'uli' Yesus: "Hewa to nu'uli' tetu-midi!"

²⁵Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

²⁶Bula-ra ngkoni', na'ala' -mi Yesus roti pai' naposampayai mpo'uli' tarima kasi hi Alata'ala. Oti toe, napihe-pihe pai' natonu-raka ana'guru-na, na'uli': "Ala' -mi, koni' -mi. Toi-mi woto-ku."

²⁶Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

²⁷Oti toe na'ala' wo'o sangkiri' to ihia' anggur, na'uli' tarima kasi hi Alata'ala pai' natonu-raka, na'uli': "Nginu-mokoi omea,

²⁷Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

²⁸apa' toi-mi raa' -ku to rabowo ane mate-a mpai'. Raa' -ku toi mpai' mporohoi pojanci to mpoposidai' Alata'ala hante manusia', bona jeko' tauna to wori' ra'ampungi.

²⁸For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

²⁹Bona ni'inca: ntepu'u ngkai wae lau, uma-apa nginu anggur duu' -na rata tempo-na Tuama-ku jadi' Magau' hi dunia' bo'u. Nto'u toe mpai' mpo'inu-a anggur to bo'u hangkaa-ngkania hante koi' hi rala Kamagaua' -na."

²⁹Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.

³⁰Oti toe morona' -ramo hanyala rona' pe'une'. Kahudu-ra morona', malai-ramo ngkai ngata hilou hi Bulu' Zaitun.

³⁰Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

³¹Na'uli' -mi Yesus mpo'uli' -raka: "Bengi toe mpai' lau, hawe'ea-ni, molengo pepangala' -ni hi Aku', apa' ria te'uki' Lolita Alata'ala to mpo'uli' hewa toi: `Kupatehi topo'ewu toei, pai' bima inewu-na pagaa' -gaa' -ramo.'

³¹Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.

³²Aga ane tuwu' nculii' -apa mpai', meri'ulu-a hilou hi tana' Galilea, bona hirua' hi ria-ta-damo mpai'."

³²Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

³³Ngkai ree, na'uli' -mi Petrus: "Nau' hawe'ea tauna molengo pepangala' -ra hi Iko Pue', aku' uma!"

³³Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.

³⁴Na'uli' Yesus: "Mpu'u ku'uli' -koko: kako'ia-na turua' manu' bengi toe mpai' lau, mpolia' tolu ngkani-moko mposapu kanu'inca-ku."

³⁴Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.

³⁵Na'uli' Petrus: "Nau' -a mate hangkaa-ngkania dohe-nu, uma mpu'u kusapu kaku'inca-nu!" Wae wo'o-rawo pololita-ra ana'guru-na to ntani' -na.

³⁵Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.

³⁶Oti toe, rata-ramo hi pampa to rahanga' Getsemani. Hi ree-i mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Koi', mohura hi rei-mokoi. Aku', lou hi ree-a mai ulu mosampaya."

³⁶Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!

³⁷Aga Petrus pai' ana' Zebedeus to rodua, nabawai-ra hilou dohe-na. Nto'u toe, susa' pai' mokaratu-mi nono-na.

³⁷Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.

³⁸Na'uli' -raka: "Susa' lia nono-ku, hewa to neo' mate-ama ku'epe. Rehe'i-mokoi ulu, dohei-a mojaga."

³⁸Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!

³⁹Oti toe hilou-imi molaa hangkedi', pai' -i motumpa, mosampaya, na'uli': "Tuama-ku, ane ma'ala, pomolaa-ka-kuwo kaparia to neo' mporumpa' -a toi. Aga bela konoa-ku Aku' to jadi', agina konoa-nu Iko moto."

³⁹Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!

⁴⁰Oti toe, nculii' -imi hi ana'guru-na to tolu toera, narata-ra bula-ra leta' moto. Na'uli' mpo'uli' -ki Petrus: "Hilo! Hajaa-wadi uma nidadahi mojaga dohe-ku?

⁴⁰Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!

⁴¹Mojaga pai' mosampaya-mokoi bona neo' -koi mporata pesori. Hi rala nono-ni dota moto-koi mpobabehi to makono, aga uma nidadahi apa' manusia' bate lente."

⁴¹Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

⁴²Ngkai ree, hilou wo'o-imi mosampaya, na'uli': "Tuama-ku, ane kaparia toi uma ma'ala rawi'iha-ka, bate konoa-numi to majadi'."

⁴²Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

⁴³Oti toe, nculii' wo'o-imi mporata ana'guru-na, leta' wo'o-ra-wadi apa' mopoke' mata-ra.

⁴³Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.

⁴⁴Hangkani wo'o-ipi Yesus mpalahii-ra hilou mosampaya katolu ngkani-na. Posampaya-na toe hibalia hante posampaya-na to we'i.

⁴⁴Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.

⁴⁵Ka'oti-na mosampaya toe, nculii' wo'o-imi hi ana'guru-na to tolu toera, pai' na'uli' -raka: "Turu pai' leta' oa' -pada-koi? Hilo-dile, rata-mi tempo-na Aku' Ana' Manusia' rapobalu' pai' ratonu hi tauna to dada'a.

⁴⁵Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;

⁴⁶Memata-mokoi! Hilo, etu-imi tumai tauna to mpobalu' -a. Kita-mi lou."

⁴⁶stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴⁷Bula-na Yesus mololita-pidi, rata-imi Yudas, hadua ngkai ana'guru-na to hampulu' rodua. Pai' dohe-na wori' wo'o tau ntani' -na to ngkeni piho' pai' sumampu. Hira' toe rapahawa' imam pangkeni pai' totu'a to Yahudi.

⁴⁷Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

⁴⁸Yudas mpo'uli' ami' -miraka tanda bona ra'inca kato'uma-nai Yesus, na'uli': "Hema mpai' to ku'eki, Hi'a-mi Yesus. Hoko' -imi!"

⁴⁸Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!

⁴⁹Jadi', karata-ra hi ree, kahilou-nami Yudas mpohirua' -ki Yesus, na'uli': "Wori' tabe, Guru!" pai' na'eki-i ntuku' ada-ra to Yahudi.

⁴⁹Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.

⁵⁰Na'uli' Yesus: "Toe-tanoe pai' tumai-koe, bale!" Katumai-rami tauna to wori' mpohoko' Yesus.

⁵⁰Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.

⁵¹Ngkai ree, hadua tauna to dohe Yesus mpowute' piho' -na natime-ki batua Imam Bohe, bela mpoholu tilinga-na.

⁵¹Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁵²Na'uli' Yesus mpo'uli' -ki: "Unco' nculii' piho' -nu! Apa' hema to mpohenta piho' mpopatehi doo, bate rapatehi wo'o-i-hawo mpai' hante piho'.

⁵²Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

⁵³Ha uma nu'incai, ane mpopetulungi-a hi Tuama-ku, napesahui mpahawa' tumai hampulu' rontuda tantara mala'eka-na, ba melabi tena!

⁵³Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?

⁵⁴Aga ane ta'ewa-ra to mpohoko' -a toi-e, uma mpai' madupa' lolita to te'uki' hi rala Buku Tomoroli' owi to mpo'uli' hawe'ea toe lau kana majadi' hi Aku'."

⁵⁴Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

⁵⁵Nto'u toe, na'uli' wo'o-mi Yesus mpo'uli' -raka tauna to wori' toera: "Ha toperampaki-a toi-e, pai' mingki' tumai-koi ntali piho' pai' sumampu mpohoko' -ae! Butu eo-na mohura moto-a hi rala Tomi Alata'ala metudui', napa pai' uma-a nihoko' nto'u toe?

⁵⁵I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.

⁵⁶Aga to hewa toi-le kana majadi', bona madupa' -mi napa to ra'uki' nabi-nabi owi hi rala Buku Tomoroli'." Oti toe, metibo' -ramo hawe'ea ana'guru-na mpalahii-i.

⁵⁶Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.

⁵⁷Ngkai ree, tauna to mpohoko' Yesus mpokeni-i hilou hi tomi Imam Bohe Kayafas. Hi ria morumpu-ramo guru-guru agama pai' totu'a to Yahudi.

⁵⁷Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.

⁵⁸Petrus metuku' ngkawao-wadi, duu' -na rata hi berewe tomi Imam Bohe. Mesua' -i hi berewe pai' -i mohura dohe topojaga, apa' doko' na'inca ba napa mpai' to majadi' hi Yesus.

⁵⁸Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.

⁵⁹Nto'u toe, imam pangkeni pai' hawe'ea topohura agama morumpu hi tomi Kayafas. Mpali' -ra sabi' boa' to mpakilu Yesus, bona ngalai' rahuku' mate-i.

⁵⁹Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;

⁶⁰Aga nau' wori' sabi' boa' to mpo'uli' napa to nababehi Yesus, uma raruai' to masipato' rahuku' mate-ki. Ka'omea-na, ria rodua sabi' to tumai hi nyanyoa topohura to hibalia lolita-ra,

⁶⁰men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:

⁶¹ra'uli': "Tauna toii, ria-i-hana mpo'uli': `Tomi Alata'ala ma'ala kugero, pai' rala-na tolu eo kuwangu nculii'.'"

⁶¹Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.

⁶²Kamokore-nami Imam Bohe pai' -i mpo'uli' -ki Yesus: "Ha uma nutompoi' -ra to mpakilu-ko toe-e?"

⁶²Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?

⁶³Aga Yesus, uma-i winihi. Na'uli' wo'o-mi Imam Bohe: "Hante hanga' Alata'ala to Tuwu', uli' -kakai to makono! Makono mpu'u ka'Iko-na Magau' Topetolo', Ana' Alata'ala-e?"

⁶³Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.

⁶⁴Na'uli' Yesus: "Io', hewa to nu'uli' tetu-e. Pai' ku'uli' tena: rata mpai' tempo-na nihilo-a Aku' Ana' Manusia', mohura pai' moparenta hi mali ka'ana Alata'ala to Mobaraka', pai' nihilo wo'o-a mpai' mana'u tumai ngkai suruga hi rala limu'."

⁶⁴Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

⁶⁵Mpo'epe toe we'i, Imam Bohe mpoheu' baju-na ngkai kamoroe-na, pai' na'uli': "Tau toii mpopohibalia woto-na hante Alata'ala! Uma-pi mingki' ria sabi'. Ni'epe moto-mi-koiwo lolita-na mpokedi' Alata'ala.

⁶⁵Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!

⁶⁶Beiwa-mi-koiwo pompowile-nie?" Ratompoi' topohura: "Kana rahuku' mate-imile!"

⁶⁶Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

⁶⁷Ngkai ree, ra'uelikui lio-na pai' -i raweba'. Ria wo'o to mpohopo' -i, pai' ra'uli' -ki:

⁶⁷Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker

⁶⁸"Ee Magau' Topetolo'! Pe'uli' pe' ba hema to mpohopo' -koe!"

⁶⁸og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?

⁶⁹Nto'u toe, Petrus mohura hi berewe. Nto'u pohura-na toe, tumai hadua tobine to mobago hi tomi Imam Bohe, na'uli' -ki Petrus: "Ba iko wo'o-di doo-na Yesus to Galilea toei-e mai?"

⁶⁹Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

⁷⁰Aga nasapu Petrus hi nyanyoa-ra omea, na'uli': "Uma-kuna ku'incai napa to nu'uli'!"

⁷⁰Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.

⁷¹Ngkai ree hilou wo'o-imi Petrus mokore mohu' hi wobo' wala. Ria wo'o hadua tobine mpohilo-i pai' mpo'uli' -raka tauna to hi ree: "Hi'a toi wo'o-le to dohe Yesus to Nazaret toei-e mai."

⁷¹Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

⁷²Nasapu wo'o-wadi Petrus hante mosumpa, na'uli': "Uma-kuna ku'incai-i tau tetui!"

⁷²Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.

⁷³Uma mahae ngkai ree, tauna to mokore hi ree mpomohui' Petrus, ra'uli' -ki: "Iko mpu'u-di hadua doo-nae! Incana ngkai kotu basa-nu Katogalilea-nu."

⁷³Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.

⁷⁴Mosumpa tena-i Petrus mpotuna' woto-na, na'uli': "Uma mpu'u-kuwo ku'incai-i!" Nto'u toe turua' -mi manu'.

⁷⁴Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.

⁷⁵Nakiwoi-mi Petrus lolita Yesus ngone to mpo'uli' -ki: "Kako'ia-na turua' manu', mpolia' tolu ngkani-moko mposapu kanu'inca-ku." Kamalai-nami Petrus hilou hi mali-na, pai' -i geo' ngkai kapeda' nono-na.

⁷⁵Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.