¹Mepupulo ngkii, hawe'ea imam pangkeni pai' totu'a to Yahudi mpobotuhi: Yesus kana rapatehi.

¹Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,

²Jadi', rahoo' -imi pai' rakeni hilou rabua' hi Gubernur Pilatus.

²og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.

³Ane Yudas, to mpobalu' Yesus hi bali' -na toei, kana'inca-na karahuku' mate-na mpai' Yesus, soho' -mi nono-na. Kahilou-nami hi imam pangkeni pai' totu'a to Yahudi, napoponculi' -raka doi pera' to tolu mpulu' mpepa',

³Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:

⁴pai' na'uli': "Mojeko' -ama! Mpobalu' -a-kuna tauna to uma masala', alaa-na rahuku' mate-i!" Ratompoi' -i: "Napa ki'uli' kai'! Iko moto-kowo pue' sala'!"

⁴Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!

⁵Ngkai ree, Yudas mpetadi doi tohe'e hi rala Tomi Alata'ala, pai' -i hilou mengkahunca'.

⁵Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.

⁶Imam pangkeni mpotima' doi toe, pai' ra'uli': "Doi toi, doi posula' raa'. Ntuku' atura agama, doi to hewa tohe'e uma ma'ala rapuna' hi rala peti' pompunaa' doi pepue' hi Tomi Alata'ala."

⁶Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.

⁷Hibalia-mi pohawa' -ra, doi toe ra'oli-ki tana' to rahanga' Tana' Topobabehi Kura, bona tana' toe rapontanai-raka tauna to bela-ra to Yahudi.

⁷Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.

⁸Toe pai' tana' toe rahanga' Tana' Raa' duu' tempo toi.

⁸Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.

⁹Hante babehia-ra toe, madupa' -mi napa to nalowa nabi Yeremia owi, hewa toi moni-na: "Ntuku' ada to Israel, oli hadua batua tolu mpulu' doi pera'. Jadi', ra'ala' -mi tolu mpulu' doi pera' toe,

⁹Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,

¹⁰pai' ra'oli-ki tana' topobabehi kura. Tohe'e majadi' ntuku' hawa' Pue' Alata'ala hi aku'."

¹⁰og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.

¹¹Ane Yesus we'i, karakeni-na hi Gubernur Pilatus, mokore-i hi nyanyoa-na. Pilatus mpekune' -i: "Ha Iko mpu'u-mi Magau' to Yahudi-e?" Na'uli' Yesus: "Wae mpu'u, hewa to nu'uli' tetu."

¹¹Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.

¹²Imam pangkeni pai' totu'a to Yahudi mpodulu mpakilu-i. Aga uma-i winihi.

¹²Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.

¹³Toe pai' Pilatus mpo'uli' -ki Yesus: "Ha uma nu'epei hawe'ea to rapakilu-kokoe?"

¹³Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?

¹⁴Uma hamelaa nahono' Yesus, alaa-na napokakonce lia Gubernur.

¹⁴Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.

¹⁵Butu eo bohe Paskah, Gubernur biasa mpobahaka hadua tauna to ratarungku', ba hema konoa ntodea.

¹⁵Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.

¹⁶Jadi', mpae toe, ria hadua to ratarungku' to ra'inca lia ntodea. Hanga' -na Yesus Barabas.

¹⁶Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.

¹⁷Jadi', hi pohura-na Pilatus mpohurai kara-kara Yesus toe, wori' -mi tauna morumpu. Mepekune' Pilatus mpekune' -ra: "Hema to nipokono kubahaka-kokoi mpae tohe'i? Yesus Barabas, ba Yesus to rahanga' Kristus-di?"

¹⁷Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?

¹⁸Pilatus mpo'uli' hewa toe, apa' na'inca ka'uma-na-hawo masala' -i Yesus; pangkeni to Yahudi mpotonu Yesus hi hi'a apa' kamohingi' -ra-wadi.

¹⁸For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.

¹⁹Nto'u pohura-na Pilatus hi pohuraa pobotuhia toe, rata suro ngkai tobine-na to mpo'uli' -ki: "Neo' -konae' nuhuku' -i tauna to uma masala' tetui! Apa' ngkai Hi'a alaa-ku mo'ompo' to mekoroi' bengi ngone-e."

¹⁹Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.

²⁰Aga imam pangkeni pai' totu'a to Yahudi, kaliliu moto-ra mpo'ukei' ntodea, ra'uli' -raka: "Perapi' -koi hi Gubernur bona Barabas nabahaka, pai' Yesus to nahuku' mate!"

²⁰Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.

²¹Jadi', mepekune' Gubernur Pilatus hi ntodea, na'uli': "Ngkai hira' rodua tohe'i, hema to nipokono kubahaka-kokoi?" Ratompoi': "Barabas!"

²¹Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!

²²Napekune' tena Pilatus: "Ane wae, kupopai-imi Yesus to rahanga' Kristus?" Metompoi' -ra omea: "Raparika' -i!"

²²Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!

²³Mepekune' tena-i-pidi Pilatus: "Hiaa' napa sala' -na?" Rapesukui lau-mi mejeu': "Parika' -imi!"

²³Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!

²⁴Ka'omea-na nahilo Pilatus uma-pi ria kalaua-na mpololitai-ra, apa' kameroo-rodoa' lau-ramo. Toe pai' na'ala' ue napowano hi nyanyoa ntodea pai' na'uli': "Mowano-a! Bona nihilo, ka'uma-na-kuwo kugalo kanipatehi-na tau toii! Koi' moto-koiwo to mpotangku."

²⁴Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!

²⁵Metompoi' ntodea, ra'uli': "Io', kai' moto-kaiwo pai' hante muli-kai to mpokolo kamate-na."

²⁵Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!

²⁶Ngkai ree, nabahaka-miraka Barabas, pai' nahubui tantara-na mpoweba' Yesus. Oti toe natonu-miraka bona raparika'.

²⁶Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

²⁷Oti toe, tantara Gubernur mpokeni Yesus mesua' hi rala tomi Gubernur, pai' -ra mpokio' hawe'ea doo-ra tumai mpotipuhi-i.

²⁷Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

²⁸Raroncu-ki pohea-na pai' rapasuai' -i baju to mperelei to hewa baju magau'.

²⁸Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

²⁹Rababehi hameha' songko ngkai walaa to morui to hewa songko magau', pai' rasongkoi-ki. Rawai' wo'o-i lua' hameha' hi pale ka'ana-na, hewa lua' to nakamu magau', pai' -ra mowingkotu' hi nyanyoa-na, ra'uli': "Wori' tabe, Magau' to Yahudi!"

²⁹og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

³⁰Ra'uelikui-i pai' ra'ala' lua' to hi pale-na rapao' -ki woo' -na.

³⁰Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

³¹Ka'oti-na rapopo'ore' hewa toe, raroncu-mi baju to rabajui-ki we'i pai' ra'uncoi' nculii' -i pohea-na moto-mi. Oti toe rakeni-imi hilou hi mali ngata bona raparika'.

³¹Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

³²Hi lengko ohea hirua' -ra hante hadua tauna to rahanga' Simon to Kirene. Tantara to Roma mpewuku Simon toe mpopaha'a kaju parika' -na Yesus.

³²Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

³³Uma mahae rata-ramo hi po'ohaa' to rahanga' Golgota, batua-na Bulu' Banga'woo'.

³³Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

³⁴Hi ree, Yesus rapopo'inui anggur to ragalo hante pokuli' to mopai'. Ka'oti-na napemita, oja' -i mpo'inu.

³⁴gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

³⁵Raparika' -imi, pai' pohea-na rabagi-bagi hante ntene' undi hewa pompenoa' -ra.

³⁵De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

³⁶Oti toe, mohura-ramo hilau mojaga.

³⁶og de satt der og holdt vakt over ham.

³⁷Hi kaju parika' -na hi lolo woo' -na rapataka' hampepa' papan. Hi papan toe te'uki' napa to rapakilu-ki Yesus, hewa toi moni-na: TOI-MI YESUS MAGAU' TO YAHUDI.

³⁷Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.

³⁸Ria wo'o rodua toperampaki raparika' dohe-na, hadua mali ka'ana-na hadua mali ki'ii-na.

³⁸Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

³⁹Tauna to liu hi ree, ngkololi-ra mpopo'ore' -i,

³⁹Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

⁴⁰ra'uli': "Nu'uli' -kona mpogero-ko Tomi Alata'ala pai' nuwangu nculii' rala-na tolu eo! Ane Ana' Alata'ala mpu'u-ko, tulungi woto-nu moto! Mana'u-moko ngkai kaju parika' tetu!"

⁴⁰Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

⁴¹Wae wo'o imam pangkeni, guru agama pai' totu'a to Yahudi mpopo'ore' -i, ra'uli':

⁴¹Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

⁴²"Tau ntani' -na natulungi-ramo, woto-na moto-pi uma nakulei' ntulungi. Hiaa' bo Hi'a he'e Magau' to Israel! Agina mana'u-i ngkai kaju parika' -na toe, pai' lako' tapangala' -i.

⁴²Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

⁴³Ncarumaka Alata'ala-i, pai' na'uli' Ana' Alata'ala-i. Mai tahilo Alata'ala mpobahaka-i, ane dota-i."

⁴³Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

⁴⁴Ntahawe' toperampaki to raparika' dohe-na, meruge' wo'o-ra-rawo mporuge' -i hewa toe.

⁴⁴På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

⁴⁵Tebua' -mi eo, muu-mule' mobengi hobo' hi ngata toe rala-na tolu jaa.

⁴⁵Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

⁴⁶Jaa tolu ncimonou', mekio' -imi Yesus napasimuku mpo'uli': "Alata'ala-ku! Alata'ala-ku! Napa pai' nupalahii-a?" Hi rala basa Yahudi: "Eli! Eli! Lama sabakhtani?"

⁴⁶Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

⁴⁷Ba hangkuja dua to mokore mohu' hi kaju parika' -na mpo'epe pe'au-na toe, ra'uli': "Epe, mpokio' nabi Elia-i!"

⁴⁷Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

⁴⁸Ria hadua to mokeno hilou mpo'ala' hampu'u wunga to hewa lomo', nabangkahi hi rala ue anggur to mo'onco, natu'u hi wuntu hompea pai' napopoju'ui-ki Yesus bona na'inu.

⁴⁸Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

⁴⁹Ria wo'o to mpo'uli': "Popea ulu, tahilo ba tumai mpu'u-i Elia mpotulungi-i."

⁴⁹Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

⁵⁰Oti toe me'au tena-i Yesus napesukui, pai' modupe' -mi inoha' -na.

⁵⁰Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

⁵¹Nto'u toe, kain porini-olo' to tetoe hi rala Tomi Alata'ala muu-mule' mobika' ntongo' ngkai lolo-na rata hi une' -na. Ria wo'o linu, pai' watu bohe paheka' -heka'.

⁵¹Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,

⁵²Wori' daeo' mobea-mi, pai' wori' tauna to monoa' ingku-ra owi rapotuwu' nculii'.

⁵²og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,

⁵³Ka'oti-na Yesus tuwu' nculii', mehupa' -ra ngkai daeo' -ra, pai' -ra mesua' -hi ngata Yerusalem, ngata to moroli' toe. Wori' tauna mpohilo-ra.

⁵³og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

⁵⁴Tadulako tantara hante tantara-tantara doo-na to mpojaga Yesus, me'eka' lia-ramo mpo'epe linu pai' mpohilo hawe'ea to jadi' toe. Ra'uli': "Ana' Alata'ala mpu'u-i-tawo'!"

⁵⁴Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!

⁵⁵Hi ree, wori' wo'o tobine to menaa ngkawao. Hira' toe tobine to mpotuku' pai' mpotulungi Yesus, ntepu'u ngkai pobago-na hi tana' Galilea.

⁵⁵Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;

⁵⁶Hanga' -na to hadua, Maria Magdalena. To hadua wo'o, Maria tina-na Yakobus pai' Yusuf. Pai' hadua wo'o tobine-na Zebedeus.

⁵⁶blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.

⁵⁷Neo' limpa-mi eo, tumai hadua tauna to mo'ua' to ngkai ngata Arimatea, hanga' -na Yusuf. Yusuf toei, topetuku' Yesus wo'o-i-hawo.

⁵⁷Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;

⁵⁸Hilou-i hi Pilatus mperapi' woto Yesus. Pilatus mpohubui tantara-na mpowai' -i Yusuf woto-na Yesus.

⁵⁸han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.

⁵⁹Na'ala' mpu'u-mi, naputu' hante kain to bula,

⁵⁹Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde

⁶⁰pai' napopoturu hi rala daeo'. Daeo' toe, daeo' to bo'u-pidi, daeo' pomporodoa-na Yusuf moto, to ratowi hi panapa bulu' watu. Oti toe, naluli' hameha' watu to bohe na'unca-ki daeo' toe, pai' -i malai-mi.

⁶⁰og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.

⁶¹Aga Maria Magdalena pai' Maria to ntani' -na, mohura-ra hi mai hi mali daeo'.

⁶¹Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.

⁶²Kamepulo-na hi Eo Sabat, imam-imam pangkeni pai' to Parisi hilou hangkaa-ngkania hi Pilatus,

⁶²Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus

⁶³ra'uli': "Tua Gubernur, kikiwoi lolita topebagiu toei ngone lou, bula-na tuwu' -pidi na'uli': `Kaliu-na tolu eo, tuwu' nculii' -a.'

⁶³og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.

⁶⁴Jadi', toe pai' kiperapi' bona Tua mpohubui tantara hilou mpojaga daeo' -na toe ria, radongo lompe' duu' -na rata hi eo katolu-na, bona neo' ria loga ana'guru-na lou mpanako woto-na. Ra'uli' mpai' hi ntodea tuwu' nculii' -i, duu' -na wori' -mi tauna to rabagiu. Helee, meliu lau-mi mpai' kawori' tauna to mpotuku' -i ngkai to mpotuku' -i bula-na tuwu' -pidi."

⁶⁴Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.

⁶⁵Na'uli' Pilatus: "Ria moto tantara. Keni-ramo hilou mpodongo daeo' -na hudupakulea' -ni."

⁶⁵Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!

⁶⁶Hilou mpu'u-ramo hi daeo'. Rasaa' watu po'unca-na, bona uma ma'ala raderu', pai' rahubui tantara mpodongo daeo' toe, bona neo' ria to mpokabiboi.

⁶⁶De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.