¹If I speak with the languages of men and of angels, but don’t have love, I have become sounding brass, or a clanging cymbal.

¹Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

²If I have the gift of prophecy, and know all mysteries and all knowledge; and if I have all faith, so as to remove mountains, but don’t have love, I am nothing.

²Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

³If I dole out all my goods to feed the poor, and if I give my body to be burned, but don’t have love, it profits me nothing.

³Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

⁴Love is patient and is kind; love doesn’t envy. Love doesn’t brag, is not proud,

⁴Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,

⁵doesn’t behave itself inappropriately, doesn’t seek its own way, is not provoked, takes no account of evil;

⁵den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;

⁶doesn’t rejoice in unrighteousness, but rejoices with the truth;

⁶den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

⁷bears all things, believes all things, hopes all things, endures all things.

⁷den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

⁸Love never fails. But where there are prophecies, they will be done away with. Where there are various languages, they will cease. Where there is knowledge, it will be done away with.

⁸Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

⁹For we know in part, and we prophesy in part;

⁹For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

¹⁰but when that which is complete has come, then that which is partial will be done away with.

¹⁰men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

¹¹When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.

¹¹Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

¹²For now we see in a mirror, dimly, but then face to face. Now I know in part, but then I will know fully, even as I was also fully known.

¹²For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.

¹³But now faith, hope, and love remain—these three. The greatest of these is love.

¹³Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.