1Now I declare to you, brothers, the Good News which I preached to you, which also you received, in which you also stand,
1Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,
2by which also you are saved, if you hold firmly the word which I preached to you—unless you believed in vain.
2som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.
3For I delivered to you first of all that which I also received: that Christ died for our sins according to the Scriptures,
3For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,
4that he was buried, that he was raised on the third day according to the Scriptures,
4og at han blev begravet,
5and that he appeared to Cephas, then to the twelve.
5og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,
6Then he appeared to over five hundred brothers at once, most of whom remain until now, but some have also fallen asleep.
6og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.
7Then he appeared to James, then to all the apostles,
7Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
8and last of all, as to the child born at the wrong time, he appeared to me also.
8Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.
9For I am the least of the apostles, who is not worthy to be called an apostle, because I persecuted the assembly of God.
9Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;
10But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
10men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.
11Whether then it is I or they, so we preach, and so you believed.
11Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.
12Now if Christ is preached, that he has been raised from the dead, how do some among you say that there is no resurrection of the dead?
12Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?
13But if there is no resurrection of the dead, neither has Christ been raised.
13Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;
14If Christ has not been raised, then our preaching is in vain, and your faith also is in vain.
14men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;
15Yes, we are found false witnesses of God, because we testified about God that he raised up Christ, whom he didn’t raise up, if it is so that the dead are not raised.
15da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.
16For if the dead aren’t raised, neither has Christ been raised.
16For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;
17If Christ has not been raised, your faith is vain; you are still in your sins.
17men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,
18Then they also who are fallen asleep in Christ have perished.
18da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
19If we have only hoped in Christ in this life, we are of all men most pitiable.
19Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
20But now Christ has been raised from the dead. He became the first fruits of those who are asleep.
20Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
21For since death came by man, the resurrection of the dead also came by man.
21For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;
22For as in Adam all die, so also in Christ all will be made alive.
22for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
23But each in his own order: Christ the first fruits, then those who are Christ’s, at his coming.
23Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;
24Then the end comes, when he will deliver up the Kingdom to God, even the Father; when he will have abolished all rule and all authority and power.
24derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
25For he must reign until he has put all his enemies under his feet.
25For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
26The last enemy that will be abolished is death.
26Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;
27For, “He put all things in subjection under his feet.” Psalm 8:6 But when he says, “All things are put in subjection,” it is evident that he is excepted who subjected all things to him.
27for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;
28When all things have been subjected to him, then the Son will also himself be subjected to him who subjected all things to him, that God may be all in all.
28men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
29Or else what will they do who are baptized for the dead? If the dead aren’t raised at all, why then are they baptized for the dead?
29Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?
30Why do we also stand in jeopardy every hour?
30Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?
31I affirm, by the boasting in you which I have in Christ Jesus our Lord, I die daily.
31Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.
32If I fought with animals at Ephesus for human purposes, what does it profit me? If the dead are not raised, then “let us eat and drink, for tomorrow we die.” Isaiah 22:13
32Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
33Don’t be deceived! “Evil companionships corrupt good morals.”
33Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
34Wake up righteously, and don’t sin, for some have no knowledge of God. I say this to your shame.
34Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.
35But someone will say, “How are the dead raised?” and, “With what kind of body do they come?”
35Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?
36You foolish one, that which you yourself sow is not made alive unless it dies.
36Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.
37That which you sow, you don’t sow the body that will be, but a bare grain, maybe of wheat, or of some other kind.
37Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;
38But God gives it a body even as it pleased him, and to each seed a body of its own.
38men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.
39All flesh is not the same flesh, but there is one flesh of men, another flesh of animals, another of fish, and another of birds.
39Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.
40There are also celestial bodies, and terrestrial bodies; but the glory of the celestial differs from that of the terrestrial.
40Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
41There is one glory of the sun, another glory of the moon, and another glory of the stars; for one star differs from another star in glory.
41Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.
42So also is the resurrection of the dead. It is sown in corruption; it is raised in incorruption.
42Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;
43It is sown in dishonor; it is raised in glory. It is sown in weakness; it is raised in power.
43det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;
44It is sown a natural body; it is raised a spiritual body. There is a natural body and there is also a spiritual body.
44der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
45So also it is written, “The first man, Adam, became a living soul.” Genesis 2:7 The last Adam became a life-giving spirit.
45Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
46However that which is spiritual isn’t first, but that which is natural, then that which is spiritual.
46Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
47The first man is of the earth, made of dust. The second man is the Lord from heaven.
47Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
48As is the one made of dust, such are those who are also made of dust; and as is the heavenly, such are they also that are heavenly.
48Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
49As we have borne the image of those made of dust, let’s NU, TR read “we will” instead of “let’s” also bear the image of the heavenly.
49og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.
50Now I say this, brothers, The word for “brothers” here and where context allows may also be correctly translated “brothers and sisters” or “siblings.” that flesh and blood can’t inherit the Kingdom of God; neither does corruption inherit incorruption.
50Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
51Behold, I tell you a mystery. We will not all sleep, but we will all be changed,
51Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
52in a moment, in the twinkling of an eye, at the last trumpet. For the trumpet will sound, and the dead will be raised incorruptible, and we will be changed.
52i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
53For this corruptible must put on incorruption, and this mortal must put on immortality.
53For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.
54But when this corruptible will have put on incorruption, and this mortal will have put on immortality, then what is written will happen: “Death is swallowed up in victory.” Isaiah 25:8
54Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.
55“Death, where is your sting? Hades or, Hell , where is your victory?” Hosea 13:14
55Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
56The sting of death is sin, and the power of sin is the law.
56Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
57But thanks be to God, who gives us the victory through our Lord Jesus Christ.
57men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
58Therefore, my beloved brothers, be steadfast, immovable, always abounding in the Lord’s work, because you know that your labor is not in vain in the Lord.
58Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!