¹But I determined this for myself, that I would not come to you again in sorrow.

¹Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg.

²For if I make you sorry, then who will make me glad but he who is made sorry by me?

²For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg?

³And I wrote this very thing to you, so that, when I came, I wouldn’t have sorrow from them of whom I ought to rejoice; having confidence in you all, that my joy would be shared by all of you.

³Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede.

⁴For out of much affliction and anguish of heart I wrote to you with many tears, not that you should be made sorry, but that you might know the love that I have so abundantly for you.

⁴For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder.

⁵But if any has caused sorrow, he has caused sorrow, not to me, but in part (that I not press too heavily) to you all.

⁵Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle.

⁶Sufficient to such a one is this punishment which was inflicted by the many;

⁶Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste,

⁷so that on the contrary you should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his excessive sorrow.

⁷så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg.

⁸Therefore I beg you to confirm your love toward him.

⁸Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham.

⁹For to this end I also wrote, that I might know the proof of you, whether you are obedient in all things.

⁹For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt.

¹⁰Now I also forgive whomever you forgive anything. For if indeed I have forgiven anything, I have forgiven that one for your sakes in the presence of Christ,

¹⁰Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan;

¹¹that no advantage may be gained over us by Satan; for we are not ignorant of his schemes.

¹¹for ikke er vi uvitende om hans tanker.

¹²Now when I came to Troas for the Good News of Christ, and when a door was opened to me in the Lord,

¹²Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror,

¹³I had no relief for my spirit, because I didn’t find Titus, my brother, but taking my leave of them, I went out into Macedonia.

¹³men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia.

¹⁴Now thanks be to God, who always leads us in triumph in Christ, and reveals through us the sweet aroma of his knowledge in every place.

¹⁴Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!

¹⁵For we are a sweet aroma of Christ to God, in those who are saved, and in those who perish;

¹⁵For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt,

¹⁶to the one a stench from death to death; to the other a sweet aroma from life to life. Who is sufficient for these things?

¹⁶for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette?

¹⁷For we are not as so many, peddling the word of God. But as of sincerity, but as of God, in the sight of God, we speak in Christ.

¹⁷For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.