¹Are we beginning again to commend ourselves? Or do we need, as do some, letters of commendation to you or from you?

¹Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?

²You are our letter, written in our hearts, known and read by all men;

²I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,

³being revealed that you are a letter of Christ, served by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tablets of stone, but in tablets that are hearts of flesh.

³idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.

⁴Such confidence we have through Christ toward God;

⁴Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,

⁵not that we are sufficient of ourselves, to account anything as from ourselves; but our sufficiency is from God;

⁵ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,

⁶who also made us sufficient as servants of a new covenant; not of the letter, but of the Spirit. For the letter kills, but the Spirit gives life.

⁶som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.

⁷But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:

⁷Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,

⁸won’t service of the Spirit be with much more glory?

⁸hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!

⁹For if the service of condemnation has glory, the service of righteousness exceeds much more in glory.

⁹For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;

¹⁰For most certainly that which has been made glorious has not been made glorious in this respect, by reason of the glory that surpasses.

¹⁰for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.

¹¹For if that which passes away was with glory, much more that which remains is in glory.

¹¹For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.

¹²Having therefore such a hope, we use great boldness of speech,

¹²Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,

¹³and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn’t look steadfastly on the end of that which was passing away.

¹³og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.

¹⁴But their minds were hardened, for until this very day at the reading of the old covenant the same veil remains, because in Christ it passes away.

¹⁴Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.

¹⁵But to this day, when Moses is read, a veil lies on their heart.

¹⁵Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;

¹⁶But whenever one turns to the Lord, the veil is taken away.

¹⁶men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.

¹⁷Now the Lord is the Spirit and where the Spirit of the Lord is, there is liberty.

¹⁷Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

¹⁸But we all, with unveiled face beholding as in a mirror the glory of the Lord, are transformed into the same image from glory to glory, even as from the Lord, the Spirit.

¹⁸Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.