1Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and behold, the tears of those who were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
1Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt - det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem.
2Therefore I praised the dead who have been long dead more than the living who are yet alive.
2Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige fremfor de levende, de som ennu var i live,
3Yes, better than them both is him who has not yet been, who has not seen the evil work that is done under the sun.
3men fremfor dem begge priste jeg lykkelig den som ennu ikke er til, som ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.
4Then I saw all the labor and achievement that is the envy of a man’s neighbor. This also is vanity and a striving after wind.
4Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres, også det er tomhet og jag efter vind.
5The fool folds his hands together and ruins himself.
5Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt.
6Better is a handful, with quietness, than two handfuls with labor and chasing after wind.
6Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag efter vind.
7Then I returned and saw vanity under the sun.
7Og ennu mere tomhet blev jeg var under solen:
8There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. “For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment?” This also is vanity. Yes, it is a miserable business.
8Stundom står en mann alene og har ingen annen med sig, hverken sønn eller bror, og allikevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øine blir ikke mette av rikdom. Men hvem strever jeg for og nekter mig selv det som godt er? Også det er tomhet, og en ond plage er det.
9Two are better than one, because they have a good reward for their labor.
9Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev;
10For if they fall, the one will lift up his fellow; but woe to him who is alone when he falls, and doesn’t have another to lift him up.
10om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op!
11Again, if two lie together, then they have warmth; but how can one keep warm alone?
11Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm?
12If a man prevails against one who is alone, two shall withstand him; and a threefold cord is not quickly broken.
12Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.
13Better is a poor and wise youth than an old and foolish king who doesn’t know how to receive admonition any more.
13Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke mere har forstand nok til å la sig advare;
14For out of prison he came forth to be king; yes, even in his kingdom he was born poor.
14for fra fengslet kommer den ene ut og blir konge*; den andre blir fattig, enda han er født i sitt kongedømme. / {* som Josef; 1MO 41, 41 fg.}
15I saw all the living who walk under the sun, that they were with the youth, the other, who succeeded him.
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den unge mann, han den nye, som skulde trede i den gamles* sted. / {* kongens.}
16There was no end of all the people, even of all them over whom he was—yet those who come after shall not rejoice in him. Surely this also is vanity and a chasing after wind.
16Det var ingen ende på alt det folk han var fører for. Allikevel har efterkommerne ingen glede av ham, for også dette er tomhet og jag efter vind.
17Vokt din fot når du går til Guds hus! Å komme dit for å høre er bedre enn når dårene bærer frem offer; for de vet ikke at de gjør ondt.