¹Guard your steps when you go to God’s house; for to draw near to listen is better than to give the sacrifice of fools, for they don’t know that they do evil.

¹Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste sig med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få!

²Don’t be rash with your mouth, and don’t let your heart be hasty to utter anything before God; for God is in heaven, and you on earth. Therefore let your words be few.

²For av meget strev og kav kommer drømmer, og med for mange ord følger dårlig tale.

³For as a dream comes with a multitude of cares, so a fool’s speech with a multitude of words.

³Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover!

⁴When you vow a vow to God, don’t defer to pay it; for he has no pleasure in fools. Pay that which you vow.

⁴Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det.

⁵It is better that you should not vow, than that you should vow and not pay.

⁵La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud*: Det var av vanvare jeg gjorde det! Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? / {* d.e. presten; MLK 2, 7.}

⁶Don’t allow your mouth to lead you into sin. Don’t protest before the messenger that this was a mistake. Why should God be angry at your voice, and destroy the work of your hands?

⁶For hvor det er mange drømmer, er det også megen tomhet, og likeså hvor det er mange ord. Frykt heller Gud!

⁷For in the multitude of dreams there are vanities, as well as in many words: but you must fear God.

⁷Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet tredes under føtter i landet, så undre dig ikke over den ting! For den som er høitstående, har en høiere til å vokte på sig, og en høieste vokter på dem begge.

⁸If you see the oppression of the poor, and the violent taking away of justice and righteousness in a district, don’t marvel at the matter: for one official is eyed by a higher one; and there are officials over them.

⁸Og en velsignelse for et land er det med alt dette at det har en konge som folket lyder.

⁹Moreover the profit of the earth is for all. The king profits from the field.

⁹Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet.

¹⁰He who loves silver shall not be satisfied with silver; nor he who loves abundance, with increase: this also is vanity.

¹⁰Jo mere gods dess flere til å fortære det; og hvad gagn har dets eier av det, annet enn at han får se det?

¹¹When goods increase, those who eat them are increased; and what advantage is there to its owner, except to feast on them with his eyes?

¹¹Arbeiderens søvn er søt, enten han eter lite eller meget; men den rikes metthet lar ham ikke få sove.

¹²The sleep of a laboring man is sweet, whether he eats little or much; but the abundance of the rich will not allow him to sleep.

¹²Der er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke.

¹³There is a grievous evil which I have seen under the sun: wealth kept by its owner to his harm.

¹³Går denne rikdom tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det intet igjen for ham.

¹⁴Those riches perish by misfortune, and if he has fathered a son, there is nothing in his hand.

¹⁴Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort naken som han kom; og ved sitt strev vinner han ikke noget som han kunde ta med sig.

¹⁵As he came forth from his mother’s womb, naked shall he go again as he came, and shall take nothing for his labor, which he may carry away in his hand.

¹⁵Også dette er et stort onde: Aldeles som han kom, skal han gå bort; hvad vinning har han da av at han gjør sig møie bort i været?

¹⁶This also is a grievous evil, that in all points as he came, so shall he go. And what profit does he have who labors for the wind?

¹⁶Dessuten eter han alle sine dager sitt brød i mørket, og megen gremmelse har han og sykdom og vrede.

¹⁷All his days he also eats in darkness, he is frustrated, and has sickness and wrath.

¹⁷Se, dette er det jeg har funnet godt og skjønt: å ete og drikke og å gjøre sig til gode til gjengjeld for alt det strev som en møier sig med under solen alle de levedager som Gud gir ham; for det er det gode som blir ham til del.

¹⁸Behold, that which I have seen to be good and proper is for one to eat and to drink, and to enjoy good in all his labor, in which he labors under the sun, all the days of his life which God has given him; for this is his portion.

¹⁸Og når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede sig i sitt strev, så er det en Guds gave;

¹⁹Every man also to whom God has given riches and wealth, and has given him power to eat of it, and to take his portion, and to rejoice in his labor—this is the gift of God.

¹⁹for da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet.

²⁰For he shall not often reflect on the days of his life; because God occupies him with the joy of his heart.