¹Then after a period of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.

¹Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;

²I went up by revelation, and I laid before them the Good News which I preach among the Gentiles, but privately before those who were respected, for fear that I might be running, or had run, in vain.

²men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves.

³But not even Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised.

³Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -

⁴This was because of the false brothers secretly brought in, who stole in to spy out our liberty which we have in Christ Jesus, that they might bring us into bondage;

⁴og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler.

⁵to whom we gave no place in the way of subjection, not for an hour, that the truth of the Good News might continue with you.

⁵For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder.

⁶But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn’t show partiality to man)—they, I say, who were respected imparted nothing to me,

⁶Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre,

⁷but to the contrary, when they saw that I had been entrusted with the Good News for the uncircumcision, even as Peter with the Good News for the circumcision

⁷tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne -

⁸(for he who appointed Peter to the apostleship of the circumcision appointed me also to the Gentiles);

⁸for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene -

⁹and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.

⁹og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne,

¹⁰They only asked us to remember the poor—which very thing I was also zealous to do.

¹⁰bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre.

¹¹But when Peter came to Antioch, I resisted him to his face, because he stood condemned.

¹¹Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.

¹²For before some people came from James, he ate with the Gentiles. But when they came, he drew back and separated himself, fearing those who were of the circumcision.

¹²For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,

¹³And the rest of the Jews joined him in his hypocrisy; so that even Barnabas was carried away with their hypocrisy.

¹³og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri.

¹⁴But when I saw that they didn’t walk uprightly according to the truth of the Good News, I said to Peter before them all, “If you, being a Jew, live as the Gentiles do, and not as the Jews do, why do you compel the Gentiles to live as the Jews do?

¹⁴Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?

¹⁵“We, being Jews by nature, and not Gentile sinners,

¹⁵Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt;

¹⁶yet knowing that a man is not justified by the works of the law but through faith in Jesus Christ, even we believed in Christ Jesus, that we might be justified by faith in Christ, and not by the works of the law, because no flesh will be justified by the works of the law.

¹⁶men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.

¹⁷But if, while we sought to be justified in Christ, we ourselves also were found sinners, is Christ a servant of sin? Certainly not!

¹⁷Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!

¹⁸For if I build up again those things which I destroyed, I prove myself a law-breaker.

¹⁸for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter.

¹⁹For I, through the law, died to the law, that I might live to God.

¹⁹For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;

²⁰I have been crucified with Christ, and it is no longer I that live, but Christ living in me. That life which I now live in the flesh, I live by faith in the Son of God, who loved me, and gave himself up for me.

²⁰jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.

²¹I don’t make void the grace of God. For if righteousness is through the law, then Christ died for nothing!”

²¹Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.