¹Now Yahweh said to Abram, “Get out of your country, and from your relatives, and from your father’s house, to the land that I will show you.

¹Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!

²I will make of you a great nation. I will bless you and make your name great. You will be a blessing.

²Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

³I will bless those who bless you, and I will curse him who curses you. All of the families of the earth will be blessed in you.”

³Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes

⁴So Abram went, as Yahweh had spoken to him. Lot went with him. Abram was seventy-five years old when he departed out of Haran.

⁴Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan.

⁵Abram took Sarai his wife, Lot his brother’s son, all their substance that they had gathered, and the souls whom they had gotten in Haran, and they went to go into the land of Canaan. Into the land of Canaan they came.

⁵Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana'ans land, og de kom til Kana'ans land.

⁶Abram passed through the land to the place of Shechem, to the oak of Moreh. The Canaanite was then in the land.

⁶Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana'anittene bodde dengang der i landet.

⁷Yahweh appeared to Abram and said, “I will give this land to your seed or, offspring .” He built an altar there to Yahweh, who appeared to him.

⁷Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham.

⁸He left from there to the mountain on the east of Bethel, and pitched his tent, having Bethel on the west, and Ai on the east. There he built an altar to Yahweh and called on the name of Yahweh.

⁸Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

⁹Abram traveled, going on still toward the South.

⁹Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet*. / {* d.e. den sydligste del av Kana'an.}

¹⁰There was a famine in the land. Abram went down into Egypt to live as a foreigner there, for the famine was severe in the land.

¹⁰Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet.

¹¹It happened, when he had come near to enter Egypt, that he said to Sarai his wife, “See now, I know that you are a beautiful woman to look at.

¹¹Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne.

¹²It will happen, when the Egyptians will see you, that they will say, ‘This is his wife.’ They will kill me, but they will save you alive.

¹²Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve.

¹³Please say that you are my sister, that it may be well with me for your sake, and that my soul may live because of you.”

¹³Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld!

¹⁴It happened that when Abram had come into Egypt, the Egyptians saw that the woman was very beautiful.

¹⁴Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker.

¹⁵The princes of Pharaoh saw her, and praised her to Pharaoh; and the woman was taken into Pharaoh’s house.

¹⁵Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus.

¹⁶He dealt well with Abram for her sake. He had sheep, cattle, male donkeys, male servants, female servants, female donkeys, and camels.

¹⁶Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler.

¹⁷Yahweh plagued Pharaoh and his house with great plagues because of Sarai, Abram’s wife.

¹⁷Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld.

¹⁸Pharaoh called Abram and said, “What is this that you have done to me? Why didn’t you tell me that she was your wife?

¹⁸Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru?

¹⁹Why did you say, ‘She is my sister,’ so that I took her to be my wife? Now therefore, see your wife, take her, and go your way.”

¹⁹Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå!

²⁰Pharaoh commanded men concerning him, and they brought him on the way with his wife and all that he had.

²⁰Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide.