World English Bible

Norwegian

Job

41

1“Can you draw out Leviathan with a fishhook, or press down his tongue with a cord?
1Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
2Can you put a rope into his nose, or pierce his jaw through with a hook?
2Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
3Will he make many petitions to you, or will he speak soft words to you?
3Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
4Will he make a covenant with you, that you should take him for a servant forever?
4Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
5Will you play with him as with a bird? Or will you bind him for your girls?
5Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
6Will traders barter for him? Will they part him among the merchants?
6Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
7Can you fill his skin with barbed irons, or his head with fish spears?
7De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
8Lay your hand on him. Remember the battle, and do so no more.
8Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
9Behold, the hope of him is in vain. Won’t one be cast down even at the sight of him?
9Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
10None is so fierce that he dare stir him up. Who then is he who can stand before me?
10Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
11Who has first given to me, that I should repay him? Everything under the heavens is mine.
11Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
12“I will not keep silence concerning his limbs, nor his mighty strength, nor his goodly frame.
12Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
13Who can strip off his outer garment? Who shall come within his jaws?
13På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
14Who can open the doors of his face? Around his teeth is terror.
14Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
15Strong scales are his pride, shut up together with a close seal.
15Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
16One is so near to another, that no air can come between them.
16Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
17They are joined one to another. They stick together, so that they can’t be pulled apart.
17Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
18His sneezing flashes out light. His eyes are like the eyelids of the morning.
18Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
19Out of his mouth go burning torches. Sparks of fire leap forth.
19Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.}
20Out of his nostrils a smoke goes, as of a boiling pot over a fire of reeds.
20Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
21His breath kindles coals. A flame goes forth from his mouth.
21På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
22There is strength in his neck. Terror dances before him.
22Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
23The flakes of his flesh are joined together. They are firm on him. They can’t be moved.
23Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
24His heart is as firm as a stone, yes, firm as the lower millstone.
24Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
25When he raises himself up, the mighty are afraid. They retreat before his thrashing.
25Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
26If one attacks him with the sword, it can’t prevail; nor the spear, the dart, nor the pointed shaft.
27He counts iron as straw; and brass as rotten wood.
28The arrow can’t make him flee. Sling stones are like chaff to him.
29Clubs are counted as stubble. He laughs at the rushing of the javelin.
30His undersides are like sharp potsherds, leaving a trail in the mud like a threshing sledge.
31He makes the deep to boil like a pot. He makes the sea like a pot of ointment.
32He makes a path shine after him. One would think the deep had white hair.
33On earth there is not his equal, that is made without fear.
34He sees everything that is high. He is king over all the sons of pride.”