¹Now there were some present at the same time who told him about the Galileans, whose blood Pilate had mixed with their sacrifices.

¹På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.

²Jesus answered them, “Do you think that these Galileans were worse sinners than all the other Galileans, because they suffered such things?

²Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette?

³ I tell you, no, but unless you repent, you will all perish in the same way.

³Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.

⁴ Or those eighteen, on whom the tower in Siloam fell, and killed them; do you think that they were worse offenders than all the men who dwell in Jerusalem?

⁴Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?

⁵ I tell you, no, but, unless you repent, you will all perish in the same way.”

⁵Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.

⁶He spoke this parable. “A certain man had a fig tree planted in his vineyard, and he came seeking fruit on it, and found none.

⁶Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.

⁷ He said to the vine dresser, ‘Behold, these three years I have come looking for fruit on this fig tree, and found none. Cut it down. Why does it waste the soil?’

⁷Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?

⁸ He answered, ‘Lord, leave it alone this year also, until I dig around it, and fertilize it.

⁸Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,

⁹ If it bears fruit, fine; but if not, after that, you can cut it down.’”

⁹om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.

¹⁰He was teaching in one of the synagogues on the Sabbath day.

¹⁰Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;

¹¹Behold, there was a woman who had a spirit of infirmity eighteen years, and she was bent over, and could in no way straighten herself up.

¹¹og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op.

¹²When Jesus saw her, he called her, and said to her, “Woman, you are freed from your infirmity.”

¹²Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt.

¹³He laid his hands on her, and immediately she stood up straight, and glorified God.

¹³Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud.

¹⁴The ruler of the synagogue, being indignant because Jesus had healed on the Sabbath, said to the multitude, “There are six days in which men ought to work. Therefore come on those days and be healed, and not on the Sabbath day!”

¹⁴Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen!

¹⁵Therefore the Lord answered him, “You hypocrites! Doesn’t each one of you free his ox or his donkey from the stall on the Sabbath, and lead him away to water?

¹⁵Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem?

¹⁶ Ought not this woman, being a daughter of Abraham, whom Satan had bound eighteen long years, be freed from this bondage on the Sabbath day?”

¹⁶Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?

¹⁷As he said these things, all his adversaries were disappointed, and all the multitude rejoiced for all the glorious things that were done by him.

¹⁷Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde.

¹⁸He said, “What is the Kingdom of God like? To what shall I compare it?

¹⁸Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med?

¹⁹ It is like a grain of mustard seed, which a man took, and put in his own garden. It grew, and became a large tree, and the birds of the sky lodged in its branches.”

¹⁹Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener.

²⁰ Again he said, “To what shall I compare the Kingdom of God?

²⁰Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med?

²¹ It is like yeast, which a woman took and hid in three measures literally, three sata. 3 sata is about 39 litres or a bit more than a bushel of flour, until it was all leavened.”

²¹Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.

²²He went on his way through cities and villages, teaching, and traveling on to Jerusalem.

²²Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem.

²³One said to him, “Lord, are they few who are saved?” He said to them,

²³En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem:

²⁴ “Strive to enter in by the narrow door, for many, I tell you, will seek to enter in, and will not be able.

²⁴Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.

²⁵ When once the master of the house has risen up, and has shut the door, and you begin to stand outside, and to knock at the door, saying, ‘Lord, Lord, open to us!’ then he will answer and tell you, ‘I don’t know you or where you come from.’

²⁵Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra.

²⁶ Then you will begin to say, ‘We ate and drank in your presence, and you taught in our streets.’

²⁶Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater!

²⁷ He will say, ‘I tell you, I don’t know where you come from. Depart from me, all you workers of iniquity.’

²⁷Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett!

²⁸ There will be weeping and gnashing of teeth, when you see Abraham, Isaac, Jacob, and all the prophets, in the Kingdom of God, and yourselves being thrown outside.

²⁸Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.

²⁹ They will come from the east, west, north, and south, and will sit down in the Kingdom of God.

²⁹Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike.

³⁰ Behold, there are some who are last who will be first, and there are some who are first who will be last.”

³⁰Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste.

³¹On that same day, some Pharisees came, saying to him, “Get out of here, and go away, for Herod wants to kill you.”

³¹I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel.

³²He said to them, “Go and tell that fox, ‘Behold, I cast out demons and perform cures today and tomorrow, and the third day I complete my mission.

³²Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden;

³³ Nevertheless I must go on my way today and tomorrow and the next day, for it can’t be that a prophet perish outside of Jerusalem.’

³³men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.

³⁴ “Jerusalem, Jerusalem, that kills the prophets, and stones those who are sent to her! How often I wanted to gather your children together, like a hen gathers her own brood under her wings, and you refused!

³⁴Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

³⁵ Behold, your house is left to you desolate. I tell you, you will not see me, until you say, ‘Blessed is he who comes in the name of the Lord!’” Psalm 118:26

³⁵Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!