¹He said to the disciples, “It is impossible that no occasions of stumbling should come, but woe to him through whom they come!

¹Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

² It would be better for him if a millstone were hung around his neck, and he were thrown into the sea, rather than that he should cause one of these little ones to stumble.

²Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

³ Be careful. If your brother sins against you, rebuke him. If he repents, forgive him.

³Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

⁴ If he sins against you seven times in the day, and seven times returns, saying, ‘I repent,’ you shall forgive him.”

⁴Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

⁵The apostles said to the Lord, “Increase our faith.”

⁵Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

⁶The Lord said, “If you had faith like a grain of mustard seed, you would tell this sycamore tree, ‘Be uprooted, and be planted in the sea,’ and it would obey you.

⁶Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

⁷ But who is there among you, having a servant plowing or keeping sheep, that will say, when he comes in from the field, ‘Come immediately and sit down at the table,’

⁷Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

⁸ and will not rather tell him, ‘Prepare my supper, clothe yourself properly, and serve me, while I eat and drink. Afterward you shall eat and drink’?

⁸Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

⁹ Does he thank that servant because he did the things that were commanded? I think not.

⁹Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

¹⁰ Even so you also, when you have done all the things that are commanded you, say, ‘We are unworthy servants. We have done our duty.’”

¹⁰Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

¹¹It happened as he was on his way to Jerusalem, that he was passing along the borders of Samaria and Galilee.

¹¹Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

¹²As he entered into a certain village, ten men who were lepers met him, who stood at a distance.

¹²og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

¹³They lifted up their voices, saying, “Jesus, Master, have mercy on us!”

¹³og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

¹⁴When he saw them, he said to them, “Go and show yourselves to the priests.” It happened that as they went, they were cleansed.

¹⁴Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

¹⁵One of them, when he saw that he was healed, turned back, glorifying God with a loud voice.

¹⁵Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

¹⁶He fell on his face at Jesus’ feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.

¹⁶og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

¹⁷Jesus answered, “Weren’t the ten cleansed? But where are the nine?

¹⁷Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

¹⁸ Were there none found who returned to give glory to God, except this stranger?”

¹⁸Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

¹⁹Then he said to him, “Get up, and go your way. Your faith has healed you.”

¹⁹Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

²⁰Being asked by the Pharisees when the Kingdom of God would come, he answered them, “The Kingdom of God doesn’t come with observation;

²⁰Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

²¹ neither will they say, ‘Look, here!’ or, ‘Look, there!’ for behold, the Kingdom of God is within you.”

²¹heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

²²He said to the disciples, “The days will come, when you will desire to see one of the days of the Son of Man, and you will not see it.

²²Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

²³ They will tell you, ‘Look, here!’ or ‘Look, there!’ Don’t go away, nor follow after them,

²³Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

²⁴ for as the lightning, when it flashes out of the one part under the sky, shines to the other part under the sky; so will the Son of Man be in his day.

²⁴For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

²⁵ But first, he must suffer many things and be rejected by this generation.

²⁵Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

²⁶ As it happened in the days of Noah, even so will it be also in the days of the Son of Man.

²⁶Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

²⁷ They ate, they drank, they married, they were given in marriage, until the day that Noah entered into the ship, and the flood came, and destroyed them all.

²⁷de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

²⁸ Likewise, even as it happened in the days of Lot: they ate, they drank, they bought, they sold, they planted, they built;

²⁸På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

²⁹ but in the day that Lot went out from Sodom, it rained fire and sulfur from the sky, and destroyed them all.

²⁹men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

³⁰ It will be the same way in the day that the Son of Man is revealed.

³⁰således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

³¹ In that day, he who will be on the housetop, and his goods in the house, let him not go down to take them away. Let him who is in the field likewise not turn back.

³¹På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

³² Remember Lot’s wife!

³²Kom Lots hustru i hu!

³³ Whoever seeks to save his life loses it, but whoever loses his life preserves it.

³³Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

³⁴ I tell you, in that night there will be two people in one bed. The one will be taken, and the other will be left.

³⁴Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁵ There will be two grinding grain together. One will be taken, and the other will be left.”

³⁵To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁶ Some Greek manuscripts add: “Two will be in the field: the one taken, and the other left.”

³⁶Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

³⁷They, answering, asked him, “Where, Lord?” He said to them, “Where the body is, there will the vultures also be gathered together.”

³⁷Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.