¹He also spoke a parable to them that they must always pray, and not give up,

¹Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.

²saying, “There was a judge in a certain city who didn’t fear God, and didn’t respect man.

²Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.

³ A widow was in that city, and she often came to him, saying, ‘Defend me from my adversary!’

³Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!

⁴ He wouldn’t for a while, but afterward he said to himself, ‘Though I neither fear God, nor respect man,

⁴Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,

⁵ yet because this widow bothers me, I will defend her, or else she will wear me out by her continual coming.’”

⁵vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.

⁶The Lord said, “Listen to what the unrighteous judge says.

⁶Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!

⁷ Won’t God avenge his chosen ones, who are crying out to him day and night, and yet he exercises patience with them?

⁷Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?

⁸ I tell you that he will avenge them quickly. Nevertheless, when the Son of Man comes, will he find faith on the earth?”

⁸Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

⁹He spoke also this parable to certain people who were convinced of their own righteousness, and who despised all others.

⁹Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:

¹⁰ “Two men went up into the temple to pray; one was a Pharisee, and the other was a tax collector.

¹⁰To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.

¹¹ The Pharisee stood and prayed to himself like this: ‘God, I thank you, that I am not like the rest of men, extortioners, unrighteous, adulterers, or even like this tax collector.

¹¹Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.

¹² I fast twice a week. I give tithes of all that I get.’

¹²Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.

¹³ But the tax collector, standing far away, wouldn’t even lift up his eyes to heaven, but beat his breast, saying, ‘God, be merciful to me, a sinner!’

¹³Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!

¹⁴ I tell you, this man went down to his house justified rather than the other; for everyone who exalts himself will be humbled, but he who humbles himself will be exalted.”

¹⁴Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹⁵They were also bringing their babies to him, that he might touch them. But when the disciples saw it, they rebuked them.

¹⁵De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.

¹⁶Jesus summoned them, saying, “Allow the little children to come to me, and don’t hinder them, for the Kingdom of God belongs to such as these.

¹⁶Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.

¹⁷ Most certainly, I tell you, whoever doesn’t receive the Kingdom of God like a little child, he will in no way enter into it.”

¹⁷Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.

¹⁸A certain ruler asked him, saying, “Good Teacher, what shall I do to inherit eternal life?”

¹⁸Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?

¹⁹Jesus asked him, “Why do you call me good? No one is good, except one—God.

¹⁹Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.

²⁰ You know the commandments: ‘Don’t commit adultery,’ ‘Don’t murder,’ ‘Don’t steal,’ ‘Don’t give false testimony,’ ‘Honor your father and your mother.’” Exodus 20:12-16; Deuteronomy 5:16-20

²⁰Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.

²¹He said, “I have observed all these things from my youth up.”

²¹Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.

²²When Jesus heard these things, he said to him, “You still lack one thing. Sell all that you have, and distribute it to the poor. You will have treasure in heaven. Come, follow me.”

²²Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²³But when he heard these things, he became very sad, for he was very rich.

²³Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.

²⁴Jesus, seeing that he became very sad, said, “How hard it is for those who have riches to enter into the Kingdom of God!

²⁴Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!

²⁵ For it is easier for a camel to enter in through a needle’s eye, than for a rich man to enter into the Kingdom of God.”

²⁵For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁶Those who heard it said, “Then who can be saved?”

²⁶Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?

²⁷But he said, “The things which are impossible with men are possible with God.”

²⁷Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

²⁸Peter said, “Look, we have left everything, and followed you.”

²⁸Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.

²⁹He said to them, “Most certainly I tell you, there is no one who has left house, or wife, or brothers, or parents, or children, for the Kingdom of God’s sake,

²⁹Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld

³⁰ who will not receive many times more in this time, and in the world to come, eternal life.”

³⁰uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.

³¹He took the twelve aside, and said to them, “Behold, we are going up to Jerusalem, and all the things that are written through the prophets concerning the Son of Man will be completed.

³¹Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.

³² For he will be delivered up to the Gentiles, will be mocked, treated shamefully, and spit on.

³²For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,

³³ They will scourge and kill him. On the third day, he will rise again.”

³³og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.

³⁴They understood none of these things. This saying was hidden from them, and they didn’t understand the things that were said.

³⁴Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.

³⁵It happened, as he came near Jericho, a certain blind man sat by the road, begging.

³⁵Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.

³⁶Hearing a multitude going by, he asked what this meant.

³⁶Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.

³⁷They told him that Jesus of Nazareth was passing by.

³⁷De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

³⁸He cried out, “Jesus, you son of David, have mercy on me!”

³⁸Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!

³⁹Those who led the way rebuked him, that he should be quiet; but he cried out all the more, “You son of David, have mercy on me!”

³⁹Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!

⁴⁰Standing still, Jesus commanded him to be brought to him. When he had come near, he asked him,

⁴⁰Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:

⁴¹ “What do you want me to do?” He said, “Lord, that I may see again.”

⁴¹Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!

⁴²Jesus said to him, “Receive your sight. Your faith has healed you.”

⁴²Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.

⁴³Immediately he received his sight, and followed him, glorifying God. All the people, when they saw it, praised God.

⁴³Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.