¹He entered and was passing through Jericho.

¹Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.

²There was a man named Zacchaeus. He was a chief tax collector, and he was rich.

²Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.

³He was trying to see who Jesus was, and couldn’t because of the crowd, because he was short.

³Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.

⁴He ran on ahead, and climbed up into a sycamore tree to see him, for he was to pass that way.

⁴Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.

⁵When Jesus came to the place, he looked up and saw him, and said to him, “Zacchaeus, hurry and come down, for today I must stay at your house.”

⁵Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.

⁶He hurried, came down, and received him joyfully.

⁶Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.

⁷When they saw it, they all murmured, saying, “He has gone in to lodge with a man who is a sinner.”

⁷Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!

⁸Zacchaeus stood and said to the Lord, “Behold, Lord, half of my goods I give to the poor. If I have wrongfully exacted anything of anyone, I restore four times as much.”

⁸Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.

⁹Jesus said to him, “Today, salvation has come to this house, because he also is a son of Abraham.

⁹Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;

¹⁰ For the Son of Man came to seek and to save that which was lost.”

¹⁰for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

¹¹As they heard these things, he went on and told a parable, because he was near Jerusalem, and they supposed that the Kingdom of God would be revealed immediately.

¹¹Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.

¹²He said therefore, “A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.

¹²Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.

¹³ He called ten servants of his, and gave them ten mina coins, 10 minas was more than 3 years’ wages for an agricultural laborer. and told them, ‘Conduct business until I come.’

¹³Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.

¹⁴ But his citizens hated him, and sent an envoy after him, saying, ‘We don’t want this man to reign over us.’

¹⁴Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.

¹⁵ “It happened when he had come back again, having received the kingdom, that he commanded these servants, to whom he had given the money, to be called to him, that he might know what they had gained by conducting business.

¹⁵Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.

¹⁶ The first came before him, saying, ‘Lord, your mina has made ten more minas.’

¹⁶Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.

¹⁷ “He said to him, ‘Well done, you good servant! Because you were found faithful with very little, you shall have authority over ten cities.’

¹⁷Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.

¹⁸ “The second came, saying, ‘Your mina, Lord, has made five minas.’

¹⁸Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.

¹⁹ “So he said to him, ‘And you are to be over five cities.’

¹⁹Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!

²⁰ Another came, saying, ‘Lord, behold, your mina, which I kept laid away in a handkerchief,

²⁰Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;

²¹ for I feared you, because you are an exacting man. You take up that which you didn’t lay down, and reap that which you didn’t sow.’

²¹for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.

²² “He said to him, ‘Out of your own mouth will I judge you, you wicked servant! You knew that I am an exacting man, taking up that which I didn’t lay down, and reaping that which I didn’t sow.

²²Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;

²³ Then why didn’t you deposit my money in the bank, and at my coming, I might have earned interest on it?’

²³hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.

²⁴ He said to those who stood by, ‘Take the mina away from him, and give it to him who has the ten minas.’

²⁴Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!

²⁵ “They said to him, ‘Lord, he has ten minas!’

²⁵- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -

²⁶ ‘For I tell you that to everyone who has, will more be given; but from him who doesn’t have, even that which he has will be taken away from him.

²⁶Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

²⁷ But bring those enemies of mine who didn’t want me to reign over them here, and kill them before me.’”

²⁷Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!

²⁸Having said these things, he went on ahead, going up to Jerusalem.

²⁸Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.

²⁹It happened, when he drew near to Bethsphage TR, NU read “Bethpage” instead of “Bethsphage” and Bethany, at the mountain that is called Olivet, he sent two of his disciples,

²⁹Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:

³⁰saying, “Go your way into the village on the other side, in which, as you enter, you will find a colt tied, whereon no man ever yet sat. Untie it, and bring it.

³⁰Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!

³¹ If anyone asks you, ‘Why are you untying it?’ say to him: ‘The Lord needs it.’”

³¹Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.

³²Those who were sent went away, and found things just as he had told them.

³²Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.

³³As they were untying the colt, its owners said to them, “Why are you untying the colt?”

³³Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?

³⁴They said, “The Lord needs it.”

³⁴De sa: Herren har bruk for den.

³⁵They brought it to Jesus. They threw their cloaks on the colt, and set Jesus on them.

³⁵Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.

³⁶As he went, they spread their cloaks in the way.

³⁶Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.

³⁷As he was now getting near, at the descent of the Mount of Olives, the whole multitude of the disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works which they had seen,

³⁷Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:

³⁸saying, “Blessed is the King who comes in the name of the Lord! Psalm 118:26 Peace in heaven, and glory in the highest!”

³⁸Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!

³⁹Some of the Pharisees from the multitude said to him, “Teacher, rebuke your disciples!”

³⁹Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!

⁴⁰He answered them, “I tell you that if these were silent, the stones would cry out.”

⁴⁰Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.

⁴¹When he drew near, he saw the city and wept over it,

⁴¹Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:

⁴²saying, “If you, even you, had known today the things which belong to your peace! But now, they are hidden from your eyes.

⁴²Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.

⁴³ For the days will come on you, when your enemies will throw up a barricade against you, surround you, hem you in on every side,

⁴³For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,

⁴⁴ and will dash you and your children within you to the ground. They will not leave in you one stone on another, because you didn’t know the time of your visitation.”

⁴⁴og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.

⁴⁵He entered into the temple, and began to drive out those who bought and sold in it,

⁴⁵Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,

⁴⁶saying to them, “It is written, ‘My house is a house of prayer,’ Isaiah 56:7 but you have made it a ‘den of robbers’!” Jeremiah 7:11

⁴⁶og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.

⁴⁷He was teaching daily in the temple, but the chief priests and the scribes and the leading men among the people sought to destroy him.

⁴⁷Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.

⁴⁸They couldn’t find what they might do, for all the people hung on to every word that he said.

⁴⁸Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.