¹It was now two days before the feast of the Passover and the unleavened bread, and the chief priests and the scribes sought how they might seize him by deception, and kill him.

¹Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;

²For they said, “Not during the feast, because there might be a riot of the people.”

²for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

³While he was at Bethany, in the house of Simon the leper, as he sat at the table, a woman came having an alabaster jar of ointment of pure nard—very costly. She broke the jar, and poured it over his head.

³Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.

⁴But there were some who were indignant among themselves, saying, “Why has this ointment been wasted?

⁴Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?

⁵For this might have been sold for more than three hundred denarii, 300 denarii was about a years wages for an agricultural laborer. and given to the poor.” They grumbled against her.

⁵Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.

⁶But Jesus said, “Leave her alone. Why do you trouble her? She has done a good work for me.

⁶Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.

⁷ For you always have the poor with you, and whenever you want to, you can do them good; but you will not always have me.

⁷For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.

⁸ She has done what she could. She has anointed my body beforehand for the burying.

⁸Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.

⁹ Most certainly I tell you, wherever this Good News may be preached throughout the whole world, that which this woman has done will also be spoken of for a memorial of her.”

⁹Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.

¹⁰Judas Iscariot, who was one of the twelve, went away to the chief priests, that he might deliver him to them.

¹⁰Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.

¹¹They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.

¹¹Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.

¹²On the first day of unleavened bread, when they sacrificed the Passover, his disciples asked him, “Where do you want us to go and prepare that you may eat the Passover?”

¹²Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?

¹³He sent two of his disciples, and said to them, “Go into the city, and there you will meet a man carrying a pitcher of water. Follow him,

¹³Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,

¹⁴ and wherever he enters in, tell the master of the house, ‘The Teacher says, “Where is the guest room, where I may eat the Passover with my disciples?”’

¹⁴og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

¹⁵ He will himself show you a large upper room furnished and ready. Get ready for us there.”

¹⁵Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.

¹⁶His disciples went out, and came into the city, and found things as he had said to them, and they prepared the Passover.

¹⁶Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

¹⁷When it was evening he came with the twelve.

¹⁷Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.

¹⁸As they sat and were eating, Jesus said, “Most certainly I tell you, one of you will betray me—he who eats with me.”

¹⁸Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.

¹⁹They began to be sorrowful, and to ask him one by one, “Surely not I?” And another said, “Surely not I?”

¹⁹Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?

²⁰He answered them, “It is one of the twelve, he who dips with me in the dish.

²⁰Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.

²¹ For the Son of Man goes, even as it is written about him, but woe to that man by whom the Son of Man is betrayed! It would be better for that man if he had not been born.”

²¹Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²²As they were eating, Jesus took bread, and when he had blessed, he broke it, and gave to them, and said, “Take, eat. This is my body.”

²²Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

²³He took the cup, and when he had given thanks, he gave to them. They all drank of it.

²³Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.

²⁴He said to them, “This is my blood of the new covenant, which is poured out for many.

²⁴Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.

²⁵ Most certainly I tell you, I will no more drink of the fruit of the vine, until that day when I drink it anew in the Kingdom of God.”

²⁵Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.

²⁶When they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives.

²⁶Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

²⁷Jesus said to them, “All of you will be made to stumble because of me tonight, for it is written, ‘I will strike the shepherd, and the sheep will be scattered.’ Zechariah 13:7

²⁷Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.

²⁸ However, after I am raised up, I will go before you into Galilee.”

²⁸Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

²⁹But Peter said to him, “Although all will be offended, yet I will not.”

²⁹Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.

³⁰Jesus said to him, “Most certainly I tell you, that you today, even this night, before the rooster crows twice, you will deny me three times.”

³⁰Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.

³¹But he spoke all the more, “If I must die with you, I will not deny you.” They all said the same thing.

³¹Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.

³²They came to a place which was named Gethsemane. He said to his disciples, “Sit here, while I pray.”

³²Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!

³³He took with him Peter, James, and John, and began to be greatly troubled and distressed.

³³Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,

³⁴He said to them, “My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch.”

³⁴og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!

³⁵He went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.

³⁵Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,

³⁶He said, “Abba, Father, all things are possible to you. Please remove this cup from me. However, not what I desire, but what you desire.”

³⁶og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!

³⁷He came and found them sleeping, and said to Peter, “Simon, are you sleeping? Couldn’t you watch one hour?

³⁷Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?

³⁸ Watch and pray, that you may not enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.”

³⁸Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

³⁹Again he went away, and prayed, saying the same words.

³⁹Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.

⁴⁰Again he returned, and found them sleeping, for their eyes were very heavy, and they didn’t know what to answer him.

⁴⁰Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.

⁴¹He came the third time, and said to them, “Sleep on now, and take your rest. It is enough. The hour has come. Behold, the Son of Man is betrayed into the hands of sinners.

⁴¹Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;

⁴² Arise, let us be going. Behold, he who betrays me is at hand.”

⁴²stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴³Immediately, while he was still speaking, Judas, one of the twelve, came—and with him a multitude with swords and clubs, from the chief priests, the scribes, and the elders.

⁴³Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.

⁴⁴Now he who betrayed him had given them a sign, saying, “Whomever I will kiss, that is he. Seize him, and lead him away safely.”

⁴⁴Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!

⁴⁵When he had come, immediately he came to him, and said, “Rabbi! Rabbi!” and kissed him.

⁴⁵Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.

⁴⁶They laid their hands on him, and seized him.

⁴⁶Men de la hånd på ham og grep ham.

⁴⁷But a certain one of those who stood by drew his sword, and struck the servant of the high priest, and cut off his ear.

⁴⁷Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁴⁸Jesus answered them, “Have you come out, as against a robber, with swords and clubs to seize me?

⁴⁸Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;

⁴⁹ I was daily with you in the temple teaching, and you didn’t arrest me. But this is so that the Scriptures might be fulfilled.”

⁴⁹daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.

⁵⁰They all left him, and fled.

⁵⁰Da forlot de ham alle sammen og flydde.

⁵¹A certain young man followed him, having a linen cloth thrown around himself, over his naked body. The young men grabbed him,

⁵¹Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;

⁵²but he left the linen cloth, and fled from them naked.

⁵²men han slapp linklædet og flydde naken bort.

⁵³They led Jesus away to the high priest. All the chief priests, the elders, and the scribes came together with him.

⁵³Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.

⁵⁴Peter had followed him from a distance, until he came into the court of the high priest. He was sitting with the officers, and warming himself in the light of the fire.

⁵⁴Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.

⁵⁵Now the chief priests and the whole council sought witnesses against Jesus to put him to death, and found none.

⁵⁵Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.

⁵⁶For many gave false testimony against him, and their testimony didn’t agree with each other.

⁵⁶For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.

⁵⁷Some stood up, and gave false testimony against him, saying,

⁵⁷Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:

⁵⁸“We heard him say, ‘I will destroy this temple that is made with hands, and in three days I will build another made without hands.’”

⁵⁸Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.

⁵⁹Even so, their testimony did not agree.

⁵⁹Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.

⁶⁰The high priest stood up in the midst, and asked Jesus, “Have you no answer? What is it which these testify against you?”

⁶⁰Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?

⁶¹But he stayed quiet, and answered nothing. Again the high priest asked him, “Are you the Christ, the Son of the Blessed?”

⁶¹Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?

⁶²Jesus said, “I am. You will see the Son of Man sitting at the right hand of Power, and coming with the clouds of the sky.”

⁶²Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.

⁶³The high priest tore his clothes, and said, “What further need have we of witnesses?

⁶³Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?

⁶⁴You have heard the blasphemy! What do you think?” They all condemned him to be worthy of death.

⁶⁴I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.

⁶⁵Some began to spit on him, and to cover his face, and to beat him with fists, and to tell him, “Prophesy!” The officers struck him with the palms of their hands.

⁶⁵Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.

⁶⁶As Peter was in the courtyard below, one of the maids of the high priest came,

⁶⁶Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,

⁶⁷and seeing Peter warming himself, she looked at him, and said, “You were also with the Nazarene, Jesus!”

⁶⁷og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.

⁶⁸But he denied it, saying, “I neither know, nor understand what you are saying.” He went out on the porch, and the rooster crowed.

⁶⁸Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.

⁶⁹The maid saw him, and began again to tell those who stood by, “This is one of them.”

⁶⁹Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.

⁷⁰But he again denied it. After a little while again those who stood by said to Peter, “You truly are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it.”

⁷⁰Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.

⁷¹But he began to curse, and to swear, “I don’t know this man of whom you speak!”

⁷¹Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.

⁷²The rooster crowed the second time. Peter remembered the word, how that Jesus said to him, “Before the rooster crows twice, you will deny me three times.” When he thought about that, he wept.

⁷²Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.