¹They came to the other side of the sea, into the country of the Gadarenes.

¹Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.

²When he had come out of the boat, immediately a man with an unclean spirit met him out of the tombs.

²Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.

³He lived in the tombs. Nobody could bind him any more, not even with chains,

³Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;

⁴because he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been torn apart by him, and the fetters broken in pieces. Nobody had the strength to tame him.

⁴for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,

⁵Always, night and day, in the tombs and in the mountains, he was crying out, and cutting himself with stones.

⁵og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.

⁶When he saw Jesus from afar, he ran and bowed down to him,

⁶Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,

⁷and crying out with a loud voice, he said, “What have I to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I adjure you by God, don’t torment me.”

⁷og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!

⁸For he said to him, “Come out of the man, you unclean spirit!”

⁸For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!

⁹He asked him, “What is your name?” He said to him, “My name is Legion, for we are many.”

⁹Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.

¹⁰He begged him much that he would not send them away out of the country.

¹⁰Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.

¹¹Now on the mountainside there was a great herd of pigs feeding.

¹¹Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,

¹²All the demons begged him, saying, “Send us into the pigs, that we may enter into them.”

¹²Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!

¹³At once Jesus gave them permission. The unclean spirits came out and entered into the pigs. The herd of about two thousand rushed down the steep bank into the sea, and they were drowned in the sea.

¹³Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.

¹⁴Those who fed them fled, and told it in the city and in the country. The people came to see what it was that had happened.

¹⁴Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.

¹⁵They came to Jesus, and saw him who had been possessed by demons sitting, clothed, and in his right mind, even him who had the legion; and they were afraid.

¹⁵Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.

¹⁶Those who saw it declared to them how it happened to him who was possessed by demons, and about the pigs.

¹⁶Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.

¹⁷They began to beg him to depart from their region.

¹⁷Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.

¹⁸As he was entering into the boat, he who had been possessed by demons begged him that he might be with him.

¹⁸Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.

¹⁹He didn’t allow him, but said to him, “Go to your house, to your friends, and tell them what great things the Lord has done for you, and how he had mercy on you.”

¹⁹Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!

²⁰He went his way, and began to proclaim in Decapolis how Jesus had done great things for him, and everyone marveled.

²⁰Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.

²¹When Jesus had crossed back over in the boat to the other side, a great multitude was gathered to him; and he was by the sea.

²¹Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.

²²Behold, one of the rulers of the synagogue, Jairus by name, came; and seeing him, he fell at his feet,

²²Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,

²³and begged him much, saying, “My little daughter is at the point of death. Please come and lay your hands on her, that she may be made healthy, and live.”

²³og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!

²⁴He went with him, and a great multitude followed him, and they pressed upon him on all sides.

²⁴Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.

²⁵A certain woman, who had an issue of blood for twelve years,

²⁵Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;

²⁶and had suffered many things by many physicians, and had spent all that she had, and was no better, but rather grew worse,

²⁶og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;

²⁷having heard the things concerning Jesus, came up behind him in the crowd, and touched his clothes.

²⁷da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.

²⁸For she said, “If I just touch his clothes, I will be made well.”

²⁸For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.

²⁹Immediately the flow of her blood was dried up, and she felt in her body that she was healed of her affliction.

²⁹Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.

³⁰Immediately Jesus, perceiving in himself that the power had gone out from him, turned around in the crowd, and asked, “Who touched my clothes?”

³⁰Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?

³¹His disciples said to him, “You see the multitude pressing against you, and you say, ‘Who touched me?’”

³¹Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?

³²He looked around to see her who had done this thing.

³²Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.

³³But the woman, fearing and trembling, knowing what had been done to her, came and fell down before him, and told him all the truth.

³³Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.

³⁴He said to her, “Daughter, your faith has made you well. Go in peace, and be cured of your disease.”

³⁴Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!

³⁵While he was still speaking, people came from the synagogue ruler’s house saying, “Your daughter is dead. Why bother the Teacher any more?”

³⁵Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?

³⁶But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, “Don’t be afraid, only believe.”

³⁶Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!

³⁷He allowed no one to follow him, except Peter, James, and John the brother of James.

³⁷Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.

³⁸He came to the synagogue ruler’s house, and he saw an uproar, weeping, and great wailing.

³⁸Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,

³⁹When he had entered in, he said to them, “Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep.”

³⁹og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.

⁴⁰They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child, her mother, and those who were with him, and went in where the child was lying.

⁴⁰Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.

⁴¹Taking the child by the hand, he said to her, “Talitha cumi!” which means, being interpreted, “Girl, I tell you, get up!”

⁴¹Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!

⁴²Immediately the girl rose up and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.

⁴²Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.

⁴³He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.

⁴³Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.