¹He went out from there. He came into his own country, and his disciples followed him.

¹Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.

²When the Sabbath had come, he began to teach in the synagogue, and many hearing him were astonished, saying, “Where did this man get these things?” and, “What is the wisdom that is given to this man, that such mighty works come about by his hands?

²Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!

³Isn’t this the carpenter, the son of Mary, and brother of James, Joses, Judah, and Simon? Aren’t his sisters here with us?” They were offended at him.

³Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.

⁴Jesus said to them, “A prophet is not without honor, except in his own country, and among his own relatives, and in his own house.”

⁴Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.

⁵He could do no mighty work there, except that he laid his hands on a few sick people, and healed them.

⁵Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;

⁶He marveled because of their unbelief. He went around the villages teaching.

⁶og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.

⁷He called to himself the twelve, and began to send them out two by two; and he gave them authority over the unclean spirits.

⁷Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.

⁸He commanded them that they should take nothing for their journey, except a staff only: no bread, no wallet, no money in their purse,

⁸Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,

⁹but to wear sandals, and not put on two tunics.

⁹men ha sko på, og ikke to kjortler.

¹⁰He said to them, “Wherever you enter into a house, stay there until you depart from there.

¹⁰Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.

¹¹ Whoever will not receive you nor hear you, as you depart from there, shake off the dust that is under your feet for a testimony against them. Assuredly, I tell you, it will be more tolerable for Sodom and Gomorrah in the day of judgment than for that city!”

¹¹Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.

¹²They went out and preached that people should repent.

¹²Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,

¹³They cast out many demons, and anointed many with oil who were sick, and healed them.

¹³og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

¹⁴King Herod heard this, for his name had become known, and he said, “John the Baptizer has risen from the dead, and therefore these powers are at work in him.”

¹⁴Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

¹⁵But others said, “He is Elijah.” Others said, “He is a prophet, or like one of the prophets.”

¹⁵Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.

¹⁶But Herod, when he heard this, said, “This is John, whom I beheaded. He has risen from the dead.”

¹⁶Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.

¹⁷For Herod himself had sent out and arrested John, and bound him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip’s wife, for he had married her.

¹⁷For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.

¹⁸For John said to Herod, “It is not lawful for you to have your brother’s wife.”

¹⁸Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.

¹⁹Herodias set herself against him, and desired to kill him, but she couldn’t,

¹⁹Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.

²⁰for Herod feared John, knowing that he was a righteous and holy man, and kept him safe. When he heard him, he did many things, and he heard him gladly.

²⁰For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.

²¹Then a convenient day came, that Herod on his birthday made a supper for his nobles, the high officers, and the chief men of Galilee.

²¹Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,

²²When the daughter of Herodias herself came in and danced, she pleased Herod and those sitting with him. The king said to the young lady, “Ask me whatever you want, and I will give it to you.”

²²og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!

²³He swore to her, “Whatever you shall ask of me, I will give you, up to half of my kingdom.”

²³Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.

²⁴She went out, and said to her mother, “What shall I ask?” She said, “The head of John the Baptizer.”

²⁴Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.

²⁵She came in immediately with haste to the king, and asked, “I want you to give me right now the head of John the Baptizer on a platter.”

²⁵Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.

²⁶The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and of his dinner guests, he didn’t wish to refuse her.

²⁶Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.

²⁷Immediately the king sent out a soldier of his guard, and commanded to bring John’s head, and he went and beheaded him in the prison,

²⁷Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.

²⁸and brought his head on a platter, and gave it to the young lady; and the young lady gave it to her mother.

²⁸Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.

²⁹When his disciples heard this, they came and took up his corpse, and laid it in a tomb.

²⁹Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.

³⁰The apostles gathered themselves together to Jesus, and they told him all things, whatever they had done, and whatever they had taught.

³⁰Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.

³¹He said to them, “You come apart into a deserted place, and rest awhile.” For there were many coming and going, and they had no leisure so much as to eat.

³¹Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.

³²They went away in the boat to a deserted place by themselves.

³²Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.

³³ They TR reads “The multitudes” instead of “They” saw them going, and many recognized him and ran there on foot from all the cities. They arrived before them and came together to him.

³³Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.

³⁴Jesus came out, saw a great multitude, and he had compassion on them, because they were like sheep without a shepherd, and he began to teach them many things.

³⁴Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.

³⁵When it was late in the day, his disciples came to him, and said, “This place is deserted, and it is late in the day.

³⁵Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;

³⁶Send them away, that they may go into the surrounding country and villages, and buy themselves bread, for they have nothing to eat.”

³⁶la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!

³⁷But he answered them, “You give them something to eat.” They asked him, “Shall we go and buy two hundred denarii 200 denarii was about 7 or 8 months wages for an agricultural laborer. worth of bread, and give them something to eat?”

³⁷Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?

³⁸He said to them, “How many loaves do you have? Go see.” When they knew, they said, “Five, and two fish.”

³⁸Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.

³⁹He commanded them that everyone should sit down in groups on the green grass.

³⁹Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.

⁴⁰They sat down in ranks, by hundreds and by fifties.

⁴⁰Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.

⁴¹He took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven, he blessed and broke the loaves, and he gave to his disciples to set before them, and he divided the two fish among them all.

⁴¹Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.

⁴²They all ate, and were filled.

⁴²Og de åt alle og blev mette;

⁴³They took up twelve baskets full of broken pieces and also of the fish.

⁴³og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.

⁴⁴Those who ate the loaves were TR adds “about” five thousand men.

⁴⁴Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.

⁴⁵Immediately he made his disciples get into the boat, and to go ahead to the other side, to Bethsaida, while he himself sent the multitude away.

⁴⁵Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.

⁴⁶After he had taken leave of them, he went up the mountain to pray.

⁴⁶Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.

⁴⁷When evening had come, the boat was in the midst of the sea, and he was alone on the land.

⁴⁷Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

⁴⁸Seeing them distressed in rowing, for the wind was contrary to them, about the fourth watch of the night he came to them, walking on the sea, see Job 9:8 and he would have passed by them,

⁴⁸Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.

⁴⁹but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;

⁴⁹Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;

⁵⁰for they all saw him, and were troubled. But he immediately spoke with them, and said to them, “Cheer up! It is I! or, “I AM!” Don’t be afraid.”

⁵⁰for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

⁵¹He got into the boat with them; and the wind ceased, and they were very amazed among themselves, and marveled;

⁵¹Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.

⁵²for they hadn’t understood about the loaves, but their hearts were hardened.

⁵²For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.

⁵³When they had crossed over, they came to land at Gennesaret, and moored to the shore.

⁵³Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.

⁵⁴When they had come out of the boat, immediately the people recognized him,

⁵⁴Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,

⁵⁵and ran around that whole region, and began to bring those who were sick, on their mats, to where they heard he was.

⁵⁵og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.

⁵⁶Wherever he entered, into villages, or into cities, or into the country, they laid the sick in the marketplaces, and begged him that they might touch just the fringe or, tassel of his garment; and as many as touched him were made well.

⁵⁶Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.