¹Miriam and Aaron spoke against Moses because of the Cushite woman whom he had married; for he had married a Cushite woman.

¹Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.

²They said, “Has Yahweh indeed spoken only with Moses? Hasn’t he spoken also with us?” And Yahweh heard it.

²Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.

³Now the man Moses was very humble, above all the men who were on the surface of the earth.

³Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.

⁴Yahweh spoke suddenly to Moses, to Aaron, and to Miriam, “You three come out to the Tent of Meeting!” The three of them came out.

⁴Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.

⁵Yahweh came down in a pillar of cloud, and stood at the door of the Tent, and called Aaron and Miriam; and they both came forward.

⁵Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.

⁶He said, “Hear now my words. If there is a prophet among you, I Yahweh will make myself known to him in a vision. I will speak with him in a dream.

⁶Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.

⁷My servant Moses is not so. He is faithful in all my house.

⁷Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.

⁸With him I will speak mouth to mouth, even plainly, and not in riddles; and he shall see Yahweh’s form. Why then were you not afraid to speak against my servant, against Moses?”

⁸Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?

⁹The anger of Yahweh was kindled against them; and he departed.

⁹Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.

¹⁰The cloud departed from over the Tent; and behold, Miriam was leprous, as white as snow. Aaron looked at Miriam, and behold, she was leprous.

¹⁰Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.

¹¹Aaron said to Moses, “Oh, my lord, please don’t count this sin against us, in which we have done foolishly, and in which we have sinned.

¹¹Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!

¹²Let her not, I pray, be as one dead, of whom the flesh is half consumed when he comes out of his mother’s womb.”

¹²La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!

¹³Moses cried to Yahweh, saying, “Heal her, God, I beg you!”

¹³Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!

¹⁴Yahweh said to Moses, “If her father had but spit in her face, shouldn’t she be ashamed seven days? Let her be shut up outside of the camp seven days, and after that she shall be brought in again.”

¹⁴Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.

¹⁵Miriam was shut up outside of the camp seven days, and the people didn’t travel until Miriam was brought in again.

¹⁵Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.

¹⁶Afterward the people traveled from Hazeroth, and encamped in the wilderness of Paran.

¹⁶Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.