1Praise Yahweh! Give thanks to Yahweh, for he is good, for his loving kindness endures forever.
1Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2Who can utter the mighty acts of Yahweh, or fully declare all his praise?
2Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3Blessed are those who keep justice. Blessed is one who does what is right at all times.
3Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4Remember me, Yahweh, with the favor that you show to your people. Visit me with your salvation,
4Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5that I may see the prosperity of your chosen, that I may rejoice in the gladness of your nation, that I may glory with your inheritance.
5så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6We have sinned with our fathers. We have committed iniquity. We have done wickedly.
6Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7Our fathers didn’t understand your wonders in Egypt. They didn’t remember the multitude of your loving kindnesses, but were rebellious at the sea, even at the Red Sea or, Sea of Reeds .
7Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8Nevertheless he saved them for his name’s sake, that he might make his mighty power known.
8Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9He rebuked the Red Sea or, Sea of Reeds also, and it was dried up; so he led them through the depths, as through a desert.
9og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10He saved them from the hand of him who hated them, and redeemed them from the hand of the enemy.
10og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11The waters covered their adversaries. There was not one of them left.
11og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12Then they believed his words. They sang his praise.
12Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13They soon forgot his works. They didn’t wait for his counsel,
13Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14but gave in to craving in the desert, and tested God in the wasteland.
14men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15He gave them their request, but sent leanness into their soul.
15Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16They envied Moses also in the camp, and Aaron, Yahweh’s saint.
16Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17The earth opened and swallowed up Dathan, and covered the company of Abiram.
17Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18A fire was kindled in their company. The flame burned up the wicked.
18og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19They made a calf in Horeb, and worshiped a molten image.
19De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20Thus they exchanged their glory for an image of a bull that eats grass.
20og de byttet sin ære* mot billedet av en okse, som eter gress. / {* 5MO 10, 21.}
21They forgot God, their Savior, who had done great things in Egypt,
21De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22Wondrous works in the land of Ham, and awesome things by the Red Sea or, Sea of Reeds .
22undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23Therefore he said that he would destroy them, had Moses, his chosen, not stood before him in the breach, to turn away his wrath, so that he wouldn’t destroy them.
23Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24Yes, they despised the pleasant land. They didn’t believe his word,
24Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25but murmured in their tents, and didn’t listen to Yahweh’s voice.
25og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26Therefore he swore to them that he would overthrow them in the wilderness,
26Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27that he would overthrow their seed among the nations, and scatter them in the lands.
27og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28They joined themselves also to Baal Peor, and ate the sacrifices of the dead.
28Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde*, / {* d.e. de livløse avgudsbilleder.}
29Thus they provoked him to anger with their deeds. The plague broke in on them.
29og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30Then Phinehas stood up, and executed judgment, so the plague was stopped.
30Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31That was credited to him for righteousness, for all generations to come.
31og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32They angered him also at the waters of Meribah, so that Moses was troubled for their sakes;
32Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33because they were rebellious against his spirit, he spoke rashly with his lips.
33for de var gjenstridige mot hans* Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. / {* d.e. Guds.}
34They didn’t destroy the peoples, as Yahweh commanded them,
34De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35but mixed themselves with the nations, and learned their works.
35men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36They served their idols, which became a snare to them.
36og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37Yes, they sacrificed their sons and their daughters to demons.
37og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene*. / {* d.e. avgudene.}
38They shed innocent blood, even the blood of their sons and of their daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan. The land was polluted with blood.
38og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39Thus were they defiled with their works, and prostituted themselves in their deeds.
39De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40Therefore Yahweh burned with anger against his people. He abhorred his inheritance.
40Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41He gave them into the hand of the nations. Those who hated them ruled over them.
41Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42Their enemies also oppressed them. They were brought into subjection under their hand.
42og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43Many times he delivered them, but they were rebellious in their counsel, and were brought low in their iniquity.
43Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44Nevertheless he regarded their distress, when he heard their cry.
44Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45He remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his loving kindnesses.
45Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46He made them also to be pitied by all those who carried them captive.
46og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47Save us, Yahweh, our God, gather us from among the nations, to give thanks to your holy name, to triumph in your praise!
47Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48Blessed be Yahweh, the God of Israel, from everlasting even to everlasting! Let all the people say, “Amen.” Praise Yah! BOOK V
48Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!