1By the rivers of Babylon, there we sat down. Yes, we wept, when we remembered Zion.
1Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.
2On the willows in its midst, we hung up our harps.
2På vidjene der hengte vi våre harper;
3For there, those who led us captive asked us for songs. Those who tormented us demanded songs of joy: “Sing us one of the songs of Zion!”
3for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!
4How can we sing Yahweh’s song in a foreign land?
4Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?
5If I forget you, Jerusalem, let my right hand forget its skill.
5Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / {* nekte mig sin tjeneste.}
6Let my tongue stick to the roof of my mouth if I don’t remember you; if I don’t prefer Jerusalem above my chief joy.
6Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!
7Remember, Yahweh, against the children of Edom, the day of Jerusalem; who said, “Raze it! Raze it even to its foundation!”
7Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!
8Daughter of Babylon, doomed to destruction, he will be happy who rewards you, as you have served us.
8Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.
9Happy shall he be, who takes and dashes your little ones against the rock.
9Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.