¹Yahweh, you have searched me, and you know me.

¹Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.

²You know my sitting down and my rising up. You perceive my thoughts from afar.

²Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

³You search out my path and my lying down, and are acquainted with all my ways.

³Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.

⁴For there is not a word on my tongue, but, behold, Yahweh, you know it altogether.

⁴For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.

⁵You hem me in behind and before. You laid your hand on me.

⁵Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

⁶This knowledge is beyond me. It’s lofty. I can’t attain it.

⁶Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

⁷Where could I go from your Spirit? Or where could I flee from your presence?

⁷Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

⁸If I ascend up into heaven, you are there. If I make my bed in Sheol Sheol is the place of the dead. , behold, you are there!

⁸Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.

⁹If I take the wings of the dawn, and settle in the uttermost parts of the sea;

⁹Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

¹⁰Even there your hand will lead me, and your right hand will hold me.

¹⁰så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

¹¹If I say, “Surely the darkness will overwhelm me; the light around me will be night”;

¹¹Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -

¹²even the darkness doesn’t hide from you, but the night shines as the day. The darkness is like light to you.

¹²så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

¹³For you formed my inmost being. You knit me together in my mother’s womb.

¹³For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.

¹⁴I will give thanks to you, for I am fearfully and wonderfully made. Your works are wonderful. My soul knows that very well.

¹⁴Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.

¹⁵My frame wasn’t hidden from you, when I was made in secret, woven together in the depths of the earth.

¹⁵Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}

¹⁶Your eyes saw my body. In your book they were all written, the days that were ordained for me, when as yet there were none of them.

¹⁶Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

¹⁷How precious to me are your thoughts, God! How vast is their sum!

¹⁷Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!

¹⁸If I would count them, they are more in number than the sand. When I wake up, I am still with you.

¹⁸Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.

¹⁹If only you, God, would kill the wicked. Get away from me, you bloodthirsty men!

¹⁹Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -

²⁰For they speak against you wickedly. Your enemies take your name in vain.

²⁰de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!

²¹Yahweh, don’t I hate those who hate you? Am I not grieved with those who rise up against you?

²¹Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?

²²I hate them with perfect hatred. They have become my enemies.

²²Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.

²³Search me, God, and know my heart. Try me, and know my thoughts.

²³Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,

²⁴See if there is any wicked way in me, and lead me in the everlasting way.

²⁴og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!