1Yahweh, you have searched me, and you know me.
1Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2You know my sitting down and my rising up. You perceive my thoughts from afar.
2Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3You search out my path and my lying down, and are acquainted with all my ways.
3Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4For there is not a word on my tongue, but, behold, Yahweh, you know it altogether.
4For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5You hem me in behind and before. You laid your hand on me.
5Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6This knowledge is beyond me. It’s lofty. I can’t attain it.
6Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7Where could I go from your Spirit? Or where could I flee from your presence?
7Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8If I ascend up into heaven, you are there. If I make my bed in Sheol Sheol is the place of the dead. , behold, you are there!
8Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
9If I take the wings of the dawn, and settle in the uttermost parts of the sea;
9Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10Even there your hand will lead me, and your right hand will hold me.
10så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11If I say, “Surely the darkness will overwhelm me; the light around me will be night”;
11Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12even the darkness doesn’t hide from you, but the night shines as the day. The darkness is like light to you.
12så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13For you formed my inmost being. You knit me together in my mother’s womb.
13For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14I will give thanks to you, for I am fearfully and wonderfully made. Your works are wonderful. My soul knows that very well.
14Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15My frame wasn’t hidden from you, when I was made in secret, woven together in the depths of the earth.
15Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}
16Your eyes saw my body. In your book they were all written, the days that were ordained for me, when as yet there were none of them.
16Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17How precious to me are your thoughts, God! How vast is their sum!
17Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18If I would count them, they are more in number than the sand. When I wake up, I am still with you.
18Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19If only you, God, would kill the wicked. Get away from me, you bloodthirsty men!
19Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20For they speak against you wickedly. Your enemies take your name in vain.
20de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21Yahweh, don’t I hate those who hate you? Am I not grieved with those who rise up against you?
21Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22I hate them with perfect hatred. They have become my enemies.
22Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23Search me, God, and know my heart. Try me, and know my thoughts.
23Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24See if there is any wicked way in me, and lead me in the everlasting way.
24og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!