¹I said, “I will watch my ways, so that I don’t sin with my tongue. I will keep my mouth with a bridle while the wicked is before me.”

¹Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David.

²I was mute with silence. I held my peace, even from good. My sorrow was stirred.

²Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.

³My heart was hot within me. While I meditated, the fire burned: I spoke with my tongue:

³Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.

⁴“Yahweh, show me my end, what is the measure of my days. Let me know how frail I am.

⁴Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:

⁵Behold, you have made my days handbreadths. My lifetime is as nothing before you. Surely every man stands as a breath.” Selah.

⁵La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!

⁶“Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn’t know who shall gather.

⁶Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela.

⁷Now, Lord, what do I wait for? My hope is in you.

⁷Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.

⁸Deliver me from all my transgressions. Don’t make me the reproach of the foolish.

⁸Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.

⁹I was mute. I didn’t open my mouth, because you did it.

⁹Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!

¹⁰Remove your scourge away from me. I am overcome by the blow of your hand.

¹⁰Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.

¹¹When you rebuke and correct man for iniquity, You consume his wealth like a moth. Surely every man is but a breath.” Selah.

¹¹Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.

¹²“Hear my prayer, Yahweh, and give ear to my cry. Don’t be silent at my tears. For I am a stranger with you, a foreigner, as all my fathers were.

¹²Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. Sela.

¹³Oh spare me, that I may recover strength, before I go away, and exist no more.”

¹³Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.

¹⁴Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!