1We have heard with our ears, God; our fathers have told us, what work you did in their days, in the days of old.
1Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
2You drove out the nations with your hand, but you planted them. You afflicted the peoples, but you spread them abroad.
2Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
3For they didn’t get the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them; but your right hand, and your arm, and the light of your face, because you were favorable to them.
3Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
4You are my King, God. Command victories for Jacob!
4For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
5Through you, will we push down our adversaries. Through your name, will we tread them under who rise up against us.
5Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
6For I will not trust in my bow, neither shall my sword save me.
6Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
7But you have saved us from our adversaries, and have shamed those who hate us.
7For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
8In God we have made our boast all day long, we will give thanks to your name forever. Selah.
8men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
9But now you rejected us, and brought us to dishonor, and don’t go out with our armies.
9Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
10You make us turn back from the adversary. Those who hate us take spoil for themselves.
10Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
11You have made us like sheep for food, and have scattered us among the nations.
11Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
12You sell your people for nothing, and have gained nothing from their sale.
12Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
13You make us a reproach to our neighbors, a scoffing and a derision to those who are around us.
13Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
14You make us a byword among the nations, a shaking of the head among the peoples.
14Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
15All day long my dishonor is before me, and shame covers my face,
15Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
16At the taunt of one who reproaches and verbally abuses, because of the enemy and the avenger.
16Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
17All this has come on us, yet have we not forgotten you, Neither have we been false to your covenant.
17når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
18Our heart has not turned back, neither have our steps strayed from your path,
18Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
19Though you have crushed us in the haunt of jackals, and covered us with the shadow of death.
19Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
20If we have forgotten the name of our God, or spread forth our hands to a strange god;
20så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
21won’t God search this out? For he knows the secrets of the heart.
21Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
22Yes, for your sake we are killed all day long. We are regarded as sheep for the slaughter.
22skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
23Wake up! Why do you sleep, Lord? The word translated “Lord” is “Adonai.” Arise! Don’t reject us forever.
23Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
24Why do you hide your face, and forget our affliction and our oppression?
24Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
25For our soul is bowed down to the dust. Our body clings to the earth.
25Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
26Rise up to help us. Redeem us for your loving kindness’ sake.
26For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
27Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!