1God, you have rejected us. You have broken us down. You have been angry. Restore us, again.
1Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.}
2You have made the land tremble. You have torn it. Mend its fractures, for it quakes.
2da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.
3You have shown your people hard things. You have made us drink the wine that makes us stagger.
3Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
4You have given a banner to those who fear you, that it may be displayed because of the truth. Selah.
4Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
5So that your beloved may be delivered, save with your right hand, and answer us.
5Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
6God has spoken from his sanctuary: “I will triumph. I will divide Shechem, and measure out the valley of Succoth.
6Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.
7Gilead is mine, and Manasseh is mine. Ephraim also is the defense of my head. Judah is my scepter.
7Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
8Moab is my wash basin. I will throw my shoe on Edom. I shout in triumph over Philistia.”
8Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
9Who will bring me into the strong city? Who has led me to Edom?
9Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
10Haven’t you, God, rejected us? You don’t go out with our armies, God.
10Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
11Give us help against the adversary, for the help of man is vain.
11Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
12Through God we shall do valiantly, for it is he who will tread down our adversaries.
12Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
13Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
14Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.