¹Let God arise! Let his enemies be scattered! Let them who hate him also flee before him.

¹Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

²As smoke is driven away, so drive them away. As wax melts before the fire, so let the wicked perish at the presence of God.

²Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

³But let the righteous be glad. Let them rejoice before God. Yes, let them rejoice with gladness.

³Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

⁴Sing to God! Sing praises to his name! Extol him who rides on the clouds: to Yah, his name! Rejoice before him!

⁴Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

⁵A father of the fatherless, and a defender of the widows, is God in his holy habitation.

⁵Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

⁶God sets the lonely in families. He brings out the prisoners with singing, but the rebellious dwell in a sun-scorched land.

⁶Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

⁷God, when you went forth before your people, when you marched through the wilderness... Selah.

⁷Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

⁸The earth trembled. The sky also poured down rain at the presence of the God of Sinai— at the presence of God, the God of Israel.

⁸Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

⁹You, God, sent a plentiful rain. You confirmed your inheritance, when it was weary.

⁹da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

¹⁰Your congregation lived therein. You, God, prepared your goodness for the poor.

¹⁰Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

¹¹The Lord announced the word. The ones who proclaim it are a great company.

¹¹Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

¹²“Kings of armies flee! They flee!” She who waits at home divides the spoil,

¹²Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

¹³while you sleep among the campfires, the wings of a dove sheathed with silver, her feathers with shining gold.

¹³Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

¹⁴When the Almighty scattered kings in her, it snowed on Zalmon.

¹⁴Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

¹⁵The mountains of Bashan are majestic mountains. The mountains of Bashan are rugged.

¹⁵Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

¹⁶Why do you look in envy, you rugged mountains, at the mountain where God chooses to reign? Yes, Yahweh will dwell there forever.

¹⁶Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

¹⁷The chariots of God are tens of thousands and thousands of thousands. The Lord is among them, from Sinai, into the sanctuary.

¹⁷Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

¹⁸You have ascended on high. You have led away captives. You have received gifts among men, yes, among the rebellious also, that Yah God might dwell there.

¹⁸Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

¹⁹Blessed be the Lord, who daily bears our burdens, even the God who is our salvation. Selah.

¹⁹Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

²⁰God is to us a God of deliverance. To Yahweh, the Lord, belongs escape from death.

²⁰Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

²¹But God will strike through the head of his enemies, the hairy scalp of such a one as still continues in his guiltiness.

²¹Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

²²The Lord said, “I will bring you again from Bashan, I will bring you again from the depths of the sea;

²²Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

²³That you may crush them, dipping your foot in blood, that the tongues of your dogs may have their portion from your enemies.”

²³Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

²⁴They have seen your processions, God, even the processions of my God, my King, into the sanctuary.

²⁴forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

²⁵The singers went before, the minstrels followed after, in the midst of the ladies playing with tambourines,

²⁵De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

²⁶“Bless God in the congregations, even the Lord in the assembly of Israel!”

²⁶Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

²⁷There is little Benjamin, their ruler, the princes of Judah, their council, the princes of Zebulun, and the princes of Naphtali.

²⁷Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

²⁸Your God has commanded your strength. Strengthen, God, that which you have done for us.

²⁸Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

²⁹Because of your temple at Jerusalem, kings shall bring presents to you.

²⁹Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

³⁰Rebuke the wild animal of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

³⁰For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

³¹Princes shall come out of Egypt. Ethiopia shall hurry to stretch out her hands to God.

³¹Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

³²Sing to God, you kingdoms of the earth! Sing praises to the Lord! Selah.

³²Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

³³To him who rides on the heaven of heavens, which are of old; behold, he utters his voice, a mighty voice.

³³I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

³⁴Ascribe strength to God! His excellency is over Israel, his strength is in the skies.

³⁴ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

³⁵You are awesome, God, in your sanctuaries. The God of Israel gives strength and power to his people. Praise be to God!

³⁵Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

³⁶Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!