¹Therefore we ought to give the more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let them slip.

¹Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra.

²For if the word spoken by angels was stedfast, and every transgression and disobedience received a just recompence of reward;

²For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn,

³How shall we escape, if we neglect so great salvation; which at the first began to be spoken by the Lord, and was confirmed unto us by them that heard him;

³hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? - den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham,

⁴God also bearing them witness, both with signs and wonders, and with divers miracles, and gifts of the Holy Ghost, according to his own will?

⁴idet Gud vidnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd efter sin vilje.

⁵For unto the angels hath he not put in subjection the world to come, whereof we speak.

⁵For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om.

⁶But one in a certain place testified, saying, What is man, that thou art mindful of him? or the son of man that thou visitest him?

⁶Men en har på et sted vidnet så: Hvad er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du akter på ham?

⁷Thou madest him a little lower than the angels; thou crownedst him with glory and honour, and didst set him over the works of thy hands:

⁷Du gjorde ham lite ringere enn englene; med herlighet og ære kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger;

⁸Thou hast put all things in subjection under his feet. For in that he put all in subjection under him, he left nothing that is not put under him. But now we see not yet all things put under him.

⁸alle ting la du under hans føtter. For idet han underla ham alle ting, undtok han intet som ikke er ham underlagt; men nu ser vi ennu ikke at alle ting er ham underlagt;

⁹But we see Jesus, who was made a little lower than the angels for the suffering of death, crowned with glory and honour; that he by the grace of God should taste death for every man.

⁹men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, forat han ved Guds nåde skulde smake døden for alle.

¹⁰For it became him, for whom are all things, and by whom are all things, in bringing many sons unto glory, to make the captain of their salvation perfect through sufferings.

¹⁰For det sømmet sig for ham for hvis skyld alle ting er til, og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennem lidelser å fullende deres frelses høvding.

¹¹For both he that sanctifieth and they who are sanctified are all of one: for which cause he is not ashamed to call them brethren,

¹¹For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av en; derfor skammer han sig ikke ved å kalle dem brødre,

¹²Saying, I will declare thy name unto my brethren, in the midst of the church will I sing praise unto thee.

¹²når han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge dig.

¹³And again, I will put my trust in him. And again, Behold I and the children which God hath given me.

¹³Og atter: Jeg vil sette min lit til ham. Og atter: Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt mig.

¹⁴Forasmuch then as the children are partakers of flesh and blood, he also himself likewise took part of the same; that through death he might destroy him that had the power of death, that is, the devil;

¹⁴Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen,

¹⁵And deliver them who through fear of death were all their lifetime subject to bondage.

¹⁵og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid.

¹⁶For verily he took not on him the nature of angels; but he took on him the seed of Abraham.

¹⁶For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av;

¹⁷Wherefore in all things it behoved him to be made like unto his brethren, that he might be a merciful and faithful high priest in things pertaining to God, to make reconciliation for the sins of the people.

¹⁷derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder.

¹⁸For in that he himself hath suffered being tempted, he is able to succour them that are tempted.

¹⁸For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.