¹My soul is weary of my life; I will leave my complaint upon myself; I will speak in the bitterness of my soul.

¹Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.

²I will say unto God, Do not condemn me; shew me wherefore thou contendest with me.

²Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig!

³Is it good unto thee that thou shouldest oppress, that thou shouldest despise the work of thine hands, and shine upon the counsel of the wicked?

³Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?

⁴Hast thou eyes of flesh? or seest thou as man seeth?

⁴Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser?

⁵Are thy days as the days of man? are thy years as man's days,

⁵Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -

⁶That thou enquirest after mine iniquity, and searchest after my sin?

⁶siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd,

⁷Thou knowest that I am not wicked; and there is none that can deliver out of thine hand.

⁷enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.

⁸Thine hands have made me and fashioned me together round about; yet thou dost destroy me.

⁸Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig!

⁹Remember, I beseech thee, that thou hast made me as the clay; and wilt thou bring me into dust again?

⁹Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet!

¹⁰Hast thou not poured me out as milk, and curdled me like cheese?

¹⁰Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost?

¹¹Thou hast clothed me with skin and flesh, and hast fenced me with bones and sinews.

¹¹Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig.

¹²Thou hast granted me life and favour, and thy visitation hath preserved my spirit.

¹²Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd.

¹³And these things hast thou hid in thine heart: I know that this is with thee.

¹³Og dette* gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne: / {* det som opregnes JBS 10, 14 fg.}

¹⁴If I sin, then thou markest me, and thou wilt not acquit me from mine iniquity.

¹⁴Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning;

¹⁵If I be wicked, woe unto me; and if I be righteous, yet will I not lift up my head. I am full of confusion; therefore see thou mine affliction;

¹⁵var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie;

¹⁶For it increaseth. Thou huntest me as a fierce lion: and again thou shewest thyself marvellous upon me.

¹⁶og hevet det sig dog, så vilde du jage efter mig som en løve, og atter vise dig forunderlig mot mig;

¹⁷Thou renewest thy witnesses against me, and increasest thine indignation upon me; changes and war are against me.

¹⁷du vilde føre nye vidner mot mig og øke din harme mot mig, sende alltid nye hærflokker mot mig.

¹⁸Wherefore then hast thou brought me forth out of the womb? Oh that I had given up the ghost, and no eye had seen me!

¹⁸Hvorfor lot du mig utgå av mors liv? Jeg skulde ha opgitt ånden, og intet øie skulde ha sett mig;

¹⁹I should have been as though I had not been; I should have been carried from the womb to the grave.

¹⁹jeg skulde ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulde jeg ha vært båret til graven.

²⁰Are not my days few? cease then, and let me alone, that I may take comfort a little,

²⁰Er ikke mine dager få? - Han holde op! Han la mig være, så jeg kan bli litt glad,

²¹Before I go whence I shall not return, even to the land of darkness and the shadow of death;

²¹før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,

²²A land of darkness, as darkness itself; and of the shadow of death, without any order, and where the light is as darkness.

²²et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt!