¹Then answered Zophar the Naamathite, and said,

¹Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

²Should not the multitude of words be answered? and should a man full of talk be justified?

²Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?

³Should thy lies make men hold their peace? and when thou mockest, shall no man make thee ashamed?

³Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?

⁴For thou hast said, My doctrine is pure, and I am clean in thine eyes.

⁴Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?

⁵But oh that God would speak, and open his lips against thee;

⁵Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig

⁶And that he would shew thee the secrets of wisdom, that they are double to that which is! Know therefore that God exacteth of thee less than thine iniquity deserveth.

⁶og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

⁷Canst thou by searching find out God? canst thou find out the Almighty unto perfection?

⁷Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?

⁸It is as high as heaven; what canst thou do? deeper than hell; what canst thou know?

⁸Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}

⁹The measure thereof is longer than the earth, and broader than the sea.

⁹Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.

¹⁰If he cut off, and shut up, or gather together, then who can hinder him?

¹⁰Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?

¹¹For he knoweth vain men: he seeth wickedness also; will he not then consider it?

¹¹For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

¹²For vain men would be wise, though man be born like a wild ass's colt.

¹²og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}

¹³If thou prepare thine heart, and stretch out thine hands toward him;

¹³Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -

¹⁴If iniquity be in thine hand, put it far away, and let not wickedness dwell in thy tabernacles.

¹⁴er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -

¹⁵For then shalt thou lift up thy face without spot; yea, thou shalt be stedfast, and shalt not fear:

¹⁵ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;

¹⁶Because thou shalt forget thy misery, and remember it as waters that pass away:

¹⁶for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.

¹⁷And thine age shall be clearer than the noonday: thou shalt shine forth, thou shalt be as the morning.

¹⁷Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.

¹⁸And thou shalt be secure, because there is hope; yea, thou shalt dig about thee, and thou shalt take thy rest in safety.

¹⁸Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.

¹⁹Also thou shalt lie down, and none shall make thee afraid; yea, many shall make suit unto thee.

¹⁹Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.

²⁰But the eyes of the wicked shall fail, and they shall not escape, and their hope shall be as the giving up of the ghost.

²⁰Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.