¹My breath is corrupt, my days are extinct, the graves are ready for me.

¹Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.}

²Are there not mockers with me? and doth not mine eye continue in their provocation?

²Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

³Lay down now, put me in a surety with thee; who is he that will strike hands with me?

³Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.}

⁴For thou hast hid their heart from understanding: therefore shalt thou not exalt them.

⁴Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

⁵He that speaketh flattery to his friends, even the eyes of his children shall fail.

⁵Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.}

⁶He hath made me also a byword of the people; and aforetime I was as a tabret.

⁶Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

⁷Mine eye also is dim by reason of sorrow, and all my members are as a shadow.

⁷Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

⁸Upright men shall be astonied at this, and the innocent shall stir up himself against the hypocrite.

⁸Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

⁹The righteous also shall hold on his way, and he that hath clean hands shall be stronger and stronger.

⁹men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

¹⁰But as for you all, do ye return, and come now: for I cannot find one wise man among you.

¹⁰Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

¹¹My days are past, my purposes are broken off, even the thoughts of my heart.

¹¹Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

¹²They change the night into day: the light is short because of darkness.

¹²Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

¹³If I wait, the grave is mine house: I have made my bed in the darkness.

¹³Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

¹⁴I have said to corruption, Thou art my father: to the worm, Thou art my mother, and my sister.

¹⁴roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

¹⁵And where is now my hope? as for my hope, who shall see it?

¹⁵hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

¹⁶They shall go down to the bars of the pit, when our rest together is in the dust.

¹⁶Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}