¹Call now, if there be any that will answer thee; and to which of the saints wilt thou turn?

¹Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

²For wrath killeth the foolish man, and envy slayeth the silly one.

²For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

³I have seen the foolish taking root: but suddenly I cursed his habitation.

³Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

⁴His children are far from safety, and they are crushed in the gate, neither is there any to deliver them.

⁴Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

⁵Whose harvest the hungry eateth up, and taketh it even out of the thorns, and the robber swalloweth up their substance.

⁵De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

⁶Although affliction cometh not forth of the dust, neither doth trouble spring out of the ground;

⁶For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

⁷Yet man is born unto trouble, as the sparks fly upward.

⁷men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

⁸I would seek unto God, and unto God would I commit my cause:

⁸Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}

⁹Which doeth great things and unsearchable; marvellous things without number:

⁹han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

¹⁰Who giveth rain upon the earth, and sendeth waters upon the fields:

¹⁰som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

¹¹To set up on high those that be low; that those which mourn may be exalted to safety.

¹¹som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

¹²He disappointeth the devices of the crafty, so that their hands cannot perform their enterprise.

¹²som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

¹³He taketh the wise in their own craftiness: and the counsel of the froward is carried headlong.

¹³han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

¹⁴They meet with darkness in the day time, and grope in the noonday as in the night.

¹⁴om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

¹⁵But he saveth the poor from the sword, from their mouth, and from the hand of the mighty.

¹⁵Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

¹⁶So the poor hath hope, and iniquity stoppeth her mouth.

¹⁶og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

¹⁷Behold, happy is the man whom God correcteth: therefore despise not thou the chastening of the Almighty:

¹⁷Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

¹⁸For he maketh sore, and bindeth up: he woundeth, and his hands make whole.

¹⁸For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

¹⁹He shall deliver thee in six troubles: yea, in seven there shall no evil touch thee.

¹⁹I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

²⁰In famine he shall redeem thee from death: and in war from the power of the sword.

²⁰I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

²¹Thou shalt be hid from the scourge of the tongue: neither shalt thou be afraid of destruction when it cometh.

²¹For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

²²At destruction and famine thou shalt laugh: neither shalt thou be afraid of the beasts of the earth.

²²Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

²³For thou shalt be in league with the stones of the field: and the beasts of the field shall be at peace with thee.

²³for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

²⁴And thou shalt know that thy tabernacle shall be in peace; and thou shalt visit thy habitation, and shalt not sin.

²⁴Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

²⁵Thou shalt know also that thy seed shall be great, and thine offspring as the grass of the earth.

²⁵Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

²⁶Thou shalt come to thy grave in a full age, like as a shock of corn cometh in in his season.

²⁶Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

²⁷Lo this, we have searched it, so it is; hear it, and know thou it for thy good.

²⁷Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!