¹Then answered Bildad the Shuhite, and said,

¹Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

²How long wilt thou speak these things? and how long shall the words of thy mouth be like a strong wind?

²Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

³Doth God pervert judgment? or doth the Almighty pervert justice?

³Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

⁴If thy children have sinned against him, and he have cast them away for their transgression;

⁴Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

⁵If thou wouldest seek unto God betimes, and make thy supplication to the Almighty;

⁵Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

⁶If thou wert pure and upright; surely now he would awake for thee, and make the habitation of thy righteousness prosperous.

⁶hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

⁷Though thy beginning was small, yet thy latter end should greatly increase.

⁷og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

⁸For enquire, I pray thee, of the former age, and prepare thyself to the search of their fathers:

⁸For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

⁹(For we are but of yesterday, and know nothing, because our days upon earth are a shadow:)

⁹- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

¹⁰Shall not they teach thee, and tell thee, and utter words out of their heart?

¹⁰de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

¹¹Can the rush grow up without mire? can the flag grow without water?

¹¹Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

¹²Whilst it is yet in his greenness, and not cut down, it withereth before any other herb.

¹²Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

¹³So are the paths of all that forget God; and the hypocrite's hope shall perish:

¹³Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

¹⁴Whose hope shall be cut off, and whose trust shall be a spider's web.

¹⁴hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

¹⁵He shall lean upon his house, but it shall not stand: he shall hold it fast, but it shall not endure.

¹⁵Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

¹⁶He is green before the sun, and his branch shooteth forth in his garden.

¹⁶Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

¹⁷His roots are wrapped about the heap, and seeth the place of stones.

¹⁷om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

¹⁸If he destroy him from his place, then it shall deny him, saying, I have not seen thee.

¹⁸Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

¹⁹Behold, this is the joy of his way, and out of the earth shall others grow.

¹⁹Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

²⁰Behold, God will not cast away a perfect man, neither will he help the evil doers:

²⁰Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

²¹Till he fill thy mouth with laughing, and thy lips with rejoicing.

²¹Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

²²They that hate thee shall be clothed with shame; and the dwelling place of the wicked shall come to nought.

²²De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.