¹And he looked up, and saw the rich men casting their gifts into the treasury.

¹Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.

²And he saw also a certain poor widow casting in thither two mites.

²Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.

³And he said, Of a truth I say unto you, that this poor widow hath cast in more than they all:

³Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.

⁴For all these have of their abundance cast in unto the offerings of God: but she of her penury hath cast in all the living that she had.

⁴For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.

⁵And as some spake of the temple, how it was adorned with goodly stones and gifts, he said,

⁵Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:

⁶As for these things which ye behold, the days will come, in the which there shall not be left one stone upon another, that shall not be thrown down.

⁶Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

⁷And they asked him, saying, Master, but when shall these things be? and what sign will there be when these things shall come to pass?

⁷Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?

⁸And he said, Take heed that ye be not deceived: for many shall come in my name, saying, I am Christ; and the time draweth near: go ye not therefore after them.

⁸Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!

⁹But when ye shall hear of wars and commotions, be not terrified: for these things must first come to pass; but the end is not by and by.

⁹Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.

¹⁰Then said he unto them, Nation shall rise against nation, and kingdom against kingdom:

¹⁰Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,

¹¹And great earthquakes shall be in divers places, and famines, and pestilences; and fearful sights and great signs shall there be from heaven.

¹¹og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.

¹²But before all these, they shall lay their hands on you, and persecute you, delivering you up to the synagogues, and into prisons, being brought before kings and rulers for my name's sake.

¹²Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;

¹³And it shall turn to you for a testimony.

¹³det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.

¹⁴Settle it therefore in your hearts, not to meditate before what ye shall answer:

¹⁴Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!

¹⁵For I will give you a mouth and wisdom, which all your adversaries shall not be able to gainsay nor resist.

¹⁵for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.

¹⁶And ye shall be betrayed both by parents, and brethren, and kinsfolks, and friends; and some of you shall they cause to be put to death.

¹⁶Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,

¹⁷And ye shall be hated of all men for my name's sake.

¹⁷og I skal hates av alle for mitt navns skyld.

¹⁸But there shall not an hair of your head perish.

¹⁸Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.

¹⁹In your patience possess ye your souls.

¹⁹Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

²⁰And when ye shall see Jerusalem compassed with armies, then know that the desolation thereof is nigh.

²⁰Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.

²¹Then let them which are in Judaea flee to the mountains; and let them which are in the midst of it depart out; and let not them that are in the countries enter thereinto.

²¹Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;

²²For these be the days of vengeance, that all things which are written may be fulfilled.

²²for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.

²³But woe unto them that are with child, and to them that give suck, in those days! for there shall be great distress in the land, and wrath upon this people.

²³Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,

²⁴And they shall fall by the edge of the sword, and shall be led away captive into all nations: and Jerusalem shall be trodden down of the Gentiles, until the times of the Gentiles be fulfilled.

²⁴og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

²⁵And there shall be signs in the sun, and in the moon, and in the stars; and upon the earth distress of nations, with perplexity; the sea and the waves roaring;

²⁵Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,

²⁶Men's hearts failing them for fear, and for looking after those things which are coming on the earth: for the powers of heaven shall be shaken.

²⁶mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.

²⁷And then shall they see the Son of man coming in a cloud with power and great glory.

²⁷Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.

²⁸And when these things begin to come to pass, then look up, and lift up your heads; for your redemption draweth nigh.

²⁸Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.

²⁹And he spake to them a parable; Behold the fig tree, and all the trees;

²⁹Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:

³⁰When they now shoot forth, ye see and know of your own selves that summer is now nigh at hand.

³⁰Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.

³¹So likewise ye, when ye see these things come to pass, know ye that the kingdom of God is nigh at hand.

³¹Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.

³²Verily I say unto you, This generation shall not pass away, till all be fulfilled.

³²Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.

³³Heaven and earth shall pass away: but my words shall not pass away.

³³Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³⁴And take heed to yourselves, lest at any time your hearts be overcharged with surfeiting, and drunkenness, and cares of this life, and so that day come upon you unawares.

³⁴Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!

³⁵For as a snare shall it come on all them that dwell on the face of the whole earth.

³⁵for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.

³⁶Watch ye therefore, and pray always, that ye may be accounted worthy to escape all these things that shall come to pass, and to stand before the Son of man.

³⁶Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!

³⁷And in the day time he was teaching in the temple; and at night he went out, and abode in the mount that is called the mount of Olives.

³⁷Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.

³⁸And all the people came early in the morning to him in the temple, for to hear him.

³⁸Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.