¹O God, why hast thou cast us off for ever? why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?

¹En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

²Remember thy congregation, which thou hast purchased of old; the rod of thine inheritance, which thou hast redeemed; this mount Zion, wherein thou hast dwelt.

²Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

³Lift up thy feet unto the perpetual desolations; even all that the enemy hath done wickedly in the sanctuary.

³Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

⁴Thine enemies roar in the midst of thy congregations; they set up their ensigns for signs.

⁴Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

⁵A man was famous according as he had lifted up axes upon the thick trees.

⁵Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

⁶But now they break down the carved work thereof at once with axes and hammers.

⁶Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

⁷They have cast fire into thy sanctuary, they have defiled by casting down the dwelling place of thy name to the ground.

⁷De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

⁸They said in their hearts, Let us destroy them together: they have burned up all the synagogues of God in the land.

⁸De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

⁹We see not our signs: there is no more any prophet: neither is there among us any that knoweth how long.

⁹Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

¹⁰O God, how long shall the adversary reproach? shall the enemy blaspheme thy name for ever?

¹⁰Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

¹¹Why withdrawest thou thy hand, even thy right hand? pluck it out of thy bosom.

¹¹Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

¹²For God is my King of old, working salvation in the midst of the earth.

¹²Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

¹³Thou didst divide the sea by thy strength: thou brakest the heads of the dragons in the waters.

¹³Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

¹⁴Thou brakest the heads of leviathan in pieces, and gavest him to be meat to the people inhabiting the wilderness.

¹⁴Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.}

¹⁵Thou didst cleave the fountain and the flood: thou driedst up mighty rivers.

¹⁵Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

¹⁶The day is thine, the night also is thine: thou hast prepared the light and the sun.

¹⁶Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

¹⁷Thou hast set all the borders of the earth: thou hast made summer and winter.

¹⁷Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

¹⁸Remember this, that the enemy hath reproached, O LORD, and that the foolish people have blasphemed thy name.

¹⁸Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

¹⁹O deliver not the soul of thy turtledove unto the multitude of the wicked: forget not the congregation of thy poor for ever.

¹⁹Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

²⁰Have respect unto the covenant: for the dark places of the earth are full of the habitations of cruelty.

²⁰Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

²¹O let not the oppressed return ashamed: let the poor and needy praise thy name.

²¹La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

²²Arise, O God, plead thine own cause: remember how the foolish man reproacheth thee daily.

²²Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

²³Forget not the voice of thine enemies: the tumult of those that rise up against thee increaseth continually.

²³Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!