¹If I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I am become sounding brass, or a clanging cymbal.

¹Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

²And if I have [the gift of] prophecy, and know all mysteries and all knowledge; and if I have all faith, so as to remove mountains, but have not love, I am nothing.

²Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

³And if I bestow all my goods to feed [the poor], and if I give my body to be burned, but have not love, it profiteth me nothing.

³Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

⁴Love suffereth long, [and] is kind; love envieth not; love vaunteth not itself, is not puffed up,

⁴Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,

⁵doth not behave itself unseemly, seeketh not its own, is not provoked, taketh not account of evil;

⁵den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;

⁶rejoiceth not in unrighteousness, but rejoiceth with the truth;

⁶den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

⁷beareth all things, believeth all things, hopeth all things, endureth all things.

⁷den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

⁸Love never faileth: but whether [there be] prophecies, they shall be done away; whether [there be] tongues, they shall cease; whether [there be] knowledge, it shall be done away.

⁸Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

⁹For we know in part, and we prophesy in part;

⁹For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

¹⁰but when that which is perfect is come, that which is in part shall be done away.

¹⁰men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

¹¹When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.

¹¹Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

¹²For now we see in a mirror, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know fully even as also I was fully known.

¹²For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.

¹³But now abideth faith, hope, love, these three; and the greatest of these is love.

¹³Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.