¹Follow after love; yet desire earnestly spiritual [gifts], but rather that ye may prophesy.

¹Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!

²For he that speaketh in a tongue speaketh not unto men, but unto God; for no man understandeth; but in the spirit he speaketh mysteries.

²For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;

³But he that prophesieth speaketh unto men edification, and exhortation, and consolation.

³den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.

⁴He that speaketh in a tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.

⁴Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.

⁵Now I would have you all speak with tongues, but rather that ye should prophesy: and greater is he that prophesieth than he that speaketh with tongues, except he interpret, that the church may receive edifying.

⁵Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.

⁶But now, brethren, if I come unto you speaking with tongues, what shall I profit you, unless I speak to you either by way of revelation, or of knowledge, or of prophesying, or of teaching?

⁶Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?

⁷Even things without life, giving a voice, whether pipe or harp, if they give not a distinction in the sounds, how shall it be known what is piped or harped?

⁷Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen?

⁸For if the trumpet give an uncertain voice, who shall prepare himself for war?

⁸Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?

⁹So also ye, unless ye utter by the tongue speech easy to understood, how shall it be known what is spoken? for ye will be speaking into the air.

⁹Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været.

¹⁰There are, it may be, so many kinds of voices in the world, and no [kind] is without signification.

¹⁰Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning;

¹¹If then I know not the meaning of the voice, I shall be to him that speaketh a barbarian, and he that speaketh will be a barbarian unto me.

¹¹dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig.

¹²So also ye, since ye are zealous of spiritual [gifts], seek that ye may abound unto the edifying of the church.

¹²Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse.

¹³Wherefore let him that speaketh in a tongue pray that he may interpret.

¹³Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!

¹⁴For if I pray in a tongue, my spirit prayeth, but my understanding is unfruitful.

¹⁴For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt.

¹⁵What is it then? I will pray with the spirit, and I will pray with the understanding also: I will sing with the spirit, and I will sing with the understanding also.

¹⁵Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.

¹⁶Else if thou bless with the spirit, how shall he that filleth the place of the unlearned say the Amen at thy giving of thanks, seeing he knoweth not what thou sayest?

¹⁶For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier;

¹⁷For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.

¹⁷for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det.

¹⁸I thank God, I speak with tongues more than you all:

¹⁸Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle;

¹⁹howbeit in the church I had rather speak five words with my understanding, that I might instruct others also, than ten thousand words in a tongue.

¹⁹men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.

²⁰Brethren, be not children in mind: yet in malice be ye babes, but in mind be men.

²⁰Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!

²¹In the law it is written, By men of strange tongues and by the lips of strangers will I speak unto this people; and not even thus will they hear me, saith the Lord.

²¹Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren.

²²Wherefore tongues are for a sign, not to them that believe, but to the unbelieving: but prophesying [is for a sign], not to the unbelieving, but to them that believe.

²²Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.

²³If therefore the whole church be assembled together and all speak with tongues, and there come in men unlearned or unbelieving, will they not say that ye are mad?

²³Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv?

²⁴But if all prophesy, and there come in one unbelieving or unlearned, he is reproved by all, he is judged by all;

²⁴Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle,

²⁵the secrets of his heart are made manifest; and so he will fall down on his face and worship God, declaring that God is among you indeed.

²⁵hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.

²⁶What is it then, brethren? When ye come together, each one hath a psalm, hath a teaching, hath a revelation, hath a tongue, hath an interpretation. Let all things be done unto edifying.

²⁶Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!

²⁷If any man speaketh in a tongue, [let it be] by two, or at the most three, and [that] in turn; and let one interpret:

²⁷Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det!

²⁸but if there be no interpreter, let him keep silence in the church; and let him speak to himself, and to God.

²⁸Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud.

²⁹And let the prophets speak [by] two or three, and let the others discern.

²⁹Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!

³⁰But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.

³⁰og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.

³¹For ye all can prophesy one by one, that all may learn, and all may be exhorted;

³¹For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes;

³²and the spirits of the prophets are subject to the prophets;

³²og profeters ånder er profeter lydige;

³³for God is not [a God] of confusion, but of peace. As in all the churches of the saints,

³³for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.

³⁴let the women keep silence in the churches: for it is not permitted unto them to speak; but let them be in subjection, as also saith the law.

³⁴Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.

³⁵And if they would learn anything, let them ask their own husbands at home: for it is shameful for a woman to speak in the church.

³⁵Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.

³⁶What? was it from you that the word of God went forth? or came it unto you alone?

³⁶Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til?

³⁷If any man thinketh himself to be a prophet, or spiritual, let him take knowledge of the things which I write unto you, that they are the commandment of the Lord.

³⁷Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud.

³⁸But if any man is ignorant, let him be ignorant.

³⁸Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.

³⁹Wherefore, my brethren, desire earnestly to prophesy, and forbid not to speak with tongues.

³⁹Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger;

⁴⁰But let all things be done decently and in order.

⁴⁰men la alt skje sømmelig og med orden!