¹Now I make known unto you brethren, the gospel which I preached unto you, which also ye received, wherein also ye stand,

¹Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,

²by which also ye are saved, if ye hold fast the word which I preached unto you, except ye believed in vain.

²som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.

³For I delivered unto you first of all that which also I received: that Christ died for our sins according to the scriptures;

³For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,

⁴and that he was buried; and that he hath been raised on the third day according to the scriptures;

⁴og at han blev begravet,

⁵and that he appeared to Cephas; then to the twelve;

⁵og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,

⁶then he appeared to above five hundred brethren at once, of whom the greater part remain until now, but some are fallen asleep;

⁶og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.

⁷then he appeared to James; then to all the apostles;

⁷Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.

⁸and last of all, as to the [child] untimely born, he appeared to me also.

⁸Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.

⁹For I am the least of the apostles, that am not meet to be called an apostle, because I persecuted the church of God.

⁹Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;

¹⁰But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.

¹⁰men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.

¹¹Whether then [it be] I or they, so we preach, and so ye believed.

¹¹Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.

¹²Now if Christ is preached that he hath been raised from the dead, how say some among you that there is no resurrection of the dead?

¹²Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?

¹³But if there is no resurrection of the dead, neither hath Christ been raised:

¹³Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;

¹⁴and if Christ hath not been raised, then is our preaching vain, your faith also is vain.

¹⁴men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;

¹⁵Yea, we are found false witnesses of God; because we witnessed of God that he raised up Christ: whom he raised not up, if so be that the dead are not raised.

¹⁵da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.

¹⁶For if the dead are not raised, neither hath Christ been raised:

¹⁶For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;

¹⁷and if Christ hath not been raised, your faith is vain; ye are yet in your sins.

¹⁷men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,

¹⁸Then they also that are fallen asleep in Christ have perished.

¹⁸da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.

¹⁹If we have only hoped in Christ in this life, we are of all men most pitiable.

¹⁹Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.

²⁰But now hath Christ been raised from the dead, the firstfruits of them that are asleep.

²⁰Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.

²¹For since by man [came] death, by man [came] also the resurrection of the dead.

²¹For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;

²²For as in Adam all die, so also in Christ shall all be made alive.

²²for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.

²³But each in his own order: Christ the firstfruits; then they that are Christ's, at his coming.

²³Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;

²⁴Then [cometh] the end, when he shall deliver up the kingdom to God, even the Father; when he shall have abolished all rule and all authority and power.

²⁴derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.

²⁵For he must reign, till he hath put all his enemies under his feet.

²⁵For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.

²⁶The last enemy that shall be abolished is death.

²⁶Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;

²⁷For, He put all things in subjection under his feet. But when he saith, All things are put in subjection, it is evident that he is excepted who did subject all things unto him.

²⁷for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;

²⁸And when all things have been subjected unto him, then shall the Son also himself be subjected to him that did subject all things unto him, that God may be all in all.

²⁸men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

²⁹Else what shall they do that are baptized for the dead? If the dead are not raised at all, why then are they baptized for them?

²⁹Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?

³⁰Why do we also stand in jeopardy every hour?

³⁰Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?

³¹I protest by that glorifying in you, brethren, which I have in Christ Jesus our Lord, I die daily.

³¹Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.

³²If after the manner of men I fought with beasts at Ephesus, what doth it profit me? If the dead are not raised, let us eat and drink, for to-morrow we die.

³²Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

³³Be not deceived: Evil companionships corrupt good morals.

³³Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.

³⁴Awake to soberness righteously, and sin not; for some have no knowledge of God: I speak [this] to move you to shame.

³⁴Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.

³⁵But some one will say, How are the dead raised? and with what manner of body do they come?

³⁵Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?

³⁶Thou foolish one, that which thou thyself sowest is not quickened except it die:

³⁶Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.

³⁷and that which thou sowest, thou sowest not the body that shall be, but a bare grain, it may chance of wheat, or of some other kind;

³⁷Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;

³⁸but God giveth it a body even as it pleased him, and to each seed a body of its own.

³⁸men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.

³⁹All flesh is not the same flesh: but there is one [flesh] of men, and another flesh of beasts, and another flesh of birds, and another of fishes.

³⁹Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.

⁴⁰There are also celestial bodies, and bodies terrestrial: but the glory of the celestial is one, and the [glory] of the terrestrial is another.

⁴⁰Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.

⁴¹There is one glory of the sun, and another glory of the moon, and another glory of the stars; for one star differeth from another star in glory.

⁴¹Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.

⁴²So also is the resurrection of the dead. It is sown in corruption; it is raised in incorruption:

⁴²Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;

⁴³it is sown in dishonor; it is raised in glory: it is sown in weakness; it is raised in power:

⁴³det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;

⁴⁴it is sown a natural body; it is raised a spiritual body. If there is a natural body, there is also a spiritual [body].

⁴⁴der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.

⁴⁵So also it is written, The first man Adam became a living soul. The last Adam [became] a life-giving spirit.

⁴⁵Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.

⁴⁶Howbeit that is not first which is spiritual, but that which is natural; then that which is spiritual.

⁴⁶Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.

⁴⁷The first man is of the earth, earthy: the second man is of heaven.

⁴⁷Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.

⁴⁸As is the earthy, such are they also that are earthy: and as is the heavenly, such are they also that are heavenly.

⁴⁸Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,

⁴⁹And as we have borne the image of the earthy, we shall also bear the image of the heavenly.

⁴⁹og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.

⁵⁰Now this I say, brethren, that flesh and blood cannot inherit the kingdom of God; neither doth corruption inherit incorruption.

⁵⁰Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.

⁵¹Behold, I tell you a mystery: We all shall not sleep, but we shall all be changed,

⁵¹Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,

⁵²in a moment, in the twinkling of an eye, at the last trump: for the trumpet shall sound, and the dead shall be raised incorruptible, and we shall be changed.

⁵²i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.

⁵³For this corruptible must put on incorruption, and this mortal must put on immortality.

⁵³For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.

⁵⁴But when this corruptible shall have put on incorruption, and this mortal shall have put on immortality, then shall come to pass the saying that is written, Death is swallowed up in victory.

⁵⁴Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.

⁵⁵O death, where is thy victory? O death, where is thy sting?

⁵⁵Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

⁵⁶The sting of death is sin; and the power of sin is the law:

⁵⁶Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;

⁵⁷but thanks be to God, who giveth us the victory through our Lord Jesus Christ.

⁵⁷men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

⁵⁸Wherefore, my beloved brethren, be ye stedfast, unmoveable, always abounding in the work of the Lord, forasmuch as ye know that your labor is not vain in the Lord.

⁵⁸Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!