¹And I, brethren, when I came unto you, came not with excellency of speech or of wisdom, proclaiming to you the testimony of God.

¹Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd;

²For I determined not to know anything among you, save Jesus Christ, and him crucified.

²for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.

³And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.

³Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven,

⁴And my speech and my preaching were not in persuasive words of wisdom, but in demonstration of the Spirit and of power:

⁴og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,

⁵that your faith should not stand in the wisdom of men, but in the power of God.

⁵forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.

⁶We speak wisdom, however, among them that are fullgrown: yet a wisdom not of this world, nor of the rulers of this world, who are coming to nought:

⁶Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår;

⁷but we speak God's wisdom in a mystery, [even] the [wisdom] that hath been hidden, which God foreordained before the worlds unto our glory:

⁷men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet,

⁸which none of the rulers of this world hath known: for had they known it, they would not have crucified the Lord of glory:

⁸den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre;

⁹but as it is written, Things which eye saw not, and ear heard not, And [which] entered not into the heart of man, Whatsoever things God prepared for them that love him.

⁹men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham.

¹⁰But unto us God revealed [them] through the Spirit: for the Spirit searcheth all things, yea, the deep things of God.

¹⁰Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;

¹¹For who among men knoweth the things of a man, save the spirit of the man, which is in him? even so the things of God none knoweth, save the Spirit of God.

¹¹for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;

¹²But we received, not the spirit of the world, but the spirit which is from God; that we might know the things that were freely given to us of God.

¹²men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud,

¹³Which things also we speak, not in words which man's wisdom teacheth, but which the Spirit teacheth; combining spiritual things with spiritual [words].

¹³det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.

¹⁴Now the natural man receiveth not the things of the Spirit of God: for they are foolishness unto him; and he cannot know them, because they are spiritually judged.

¹⁴Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;

¹⁵But he that is spiritual judgeth all things, and he himself is judged of no man.

¹⁵men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen;

¹⁶For who hath known the mind of the Lord, that he should instruct him? But we have the mind of Christ.

¹⁶for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.