¹And Saul was consenting unto his death. And there arose on that day a great persecution against the church which was in Jerusalem; and they were all scattered abroad throughout the regions of Judaea and Samaria, except the apostles.

¹Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.

²And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.

²Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.

³But Saul laid waste the church, entering into every house, and dragging men and women committed them to prison.

³Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.

⁴They therefore that were scattered abroad, went about preaching the word.

⁴De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.

⁵And Philip went down to the city of Samaria, and proclaimed unto them the Christ.

⁵Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.

⁶And the multitudes gave heed with one accord unto the things that were spoken by Philip, when they heard, and saw the signs which he did.

⁶Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.

⁷For [from] many of those that had unclean spirits, they came out, crying with a loud voice: and many that were palsied, and that were lame, were healed.

⁷For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.

⁸And there was much joy in that city.

⁸Og det blev stor glede der i byen.

⁹But there was a certain man, Simon by name, who beforetime in the city used sorcery, and amazed the people of Samaria, giving out that himself was some great one:

⁹Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;

¹⁰to whom they all gave heed, from the least to the greatest, saying, This man is that power of God which is called Great.

¹⁰ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.

¹¹And they gave heed to him, because that of long time he had amazed them with his sorceries.

¹¹Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.

¹²But when they believed Philip preaching good tidings concerning the kingdom of God and the name of Jesus Christ, they were baptized, both men and women.

¹²Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.

¹³And Simon also himself believed: and being baptized, he continued with Philip; and beholding signs and great miracles wrought, he was amazed.

¹³Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.

¹⁴Now when the apostles that were at Jerusalem heard that Samaria had received the word of God, they sent unto them Peter and John:

¹⁴Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;

¹⁵who, when they were come down, prayed for them, that they might receive the Holy Spirit:

¹⁵disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;

¹⁶for as yet it was fallen upon none of them: only they had been baptized into the name of the Lord Jesus.

¹⁶for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.

¹⁷Then laid they their hands on them, and they received the Holy Spirit.

¹⁷De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.

¹⁸Now when Simon saw that through the laying on of the apostles' hands the Holy Spirit was given, he offered them money,

¹⁸Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:

¹⁹saying, Give me also this power, that on whomsoever I lay my hands, he may receive the Holy Spirit.

¹⁹Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!

²⁰But Peter said unto him, Thy silver perish with thee, because thou hast thought to obtain the gift of God with money.

²⁰Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!

²¹Thou hast neither part nor lot in this matter: for thy heart is not right before God.

²¹Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.

²²Repent therefore of this thy wickedness, and pray the Lord, if perhaps the thought of thy heart shall be forgiven thee.

²²Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!

²³For I see that thou art in the gall of bitterness and in the bond of iniquity.

²³For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.

²⁴And Simon answered and said, Pray ye for me to the Lord, that none of the things which ye have spoken come upon me.

²⁴Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!

²⁵They therefore, when they had testified and spoken the word of the Lord, returned to Jerusalem, and preached the gospel to many villages of the Samaritans.

²⁵Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.

²⁶But an angel of the Lord spake unto Philip, saying, Arise, and go toward the south unto the way that goeth down from Jerusalem unto Gaza: the same is desert.

²⁶Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.

²⁷And he arose and went: and behold, a man of Ethiopia, a eunuch of great authority under Candace, queen of the Ethiopians, who was over all her treasure, who had come to Jerusalem to worship;

²⁷Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,

²⁸and he was returning and sitting in his chariot, and was reading the prophet Isaiah.

²⁸og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.

²⁹And the Spirit said unto Philip, Go near, and join thyself to this chariot.

²⁹Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!

³⁰And Philip ran to him, and heard him reading Isaiah the prophet, and said, Understandest thou what thou readest?

³⁰Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?

³¹And he said, How can I, except some one shall guide me? And he besought Philip to come up and sit with him.

³¹Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.

³²Now the passage of the Scripture which he was reading was this, He was led as a sheep to the slaughter; And as a lamb before his shearer is dumb, So he openeth not his mouth:

³²Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;

³³In his humiliation his judgment was taken away: His generation who shall declare? For his life is taken from the earth.

³³i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.

³⁴And the eunuch answered Philip, and said, I pray thee, of whom speaketh the prophet this? of himself, or of some other?

³⁴Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?

³⁵And Philip opened his mouth, and beginning from this Scripture, preached unto him Jesus.

³⁵Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.

³⁶And as they went on the way, they came unto a certain water; and the eunuch saith, Behold, [here is] water; what doth hinder me to be baptized?

³⁶Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?

³⁷[And Philip said, If thou believest with all thy heart, thou mayest. And he answered and said, I believe that Jesus Christ is the Son of God.]

³⁷Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.

³⁸And he commanded the chariot to stand still: and they both went down into the water, both Philip and the eunuch, and he baptized him.

³⁸Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.

³⁹And when they came up out of the water, the Spirit of the Lord caught away Philip; and the eunuch saw him no more, for he went on his way rejoicing.

³⁹Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.

⁴⁰But Philip was found at Azotus: and passing through he preached the gospel to all the cities, till he came to Caesarea.

⁴⁰Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.