¹But I say that so long as the heir is a child, he differeth nothing from a bondservant though he is lord of all;

¹Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;

²but is under guardians and stewards until the day appointed of the father.

²men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

³So we also, when we were children, were held in bondage under the rudiments of the world:

³Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;

⁴but when the fulness of the time came, God sent forth his Son, born of a woman, born under the law,

⁴men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

⁵that he might redeem them that were under the law, that we might receive the adoption of sons.

⁵forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.

⁶And because ye are sons, God sent forth the Spirit of his Son into our hearts, crying, Abba, Father.

⁶Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

⁷So that thou art no longer a bondservant, but a son; and if a son, then an heir through God.

⁷Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

⁸Howbeit at that time, not knowing God, ye were in bondage to them that by nature are no gods:

⁸Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

⁹but now that ye have come to know God, or rather to be known by God, how turn ye back again to the weak and beggarly rudiments, whereunto ye desire to be in bondage over again?

⁹men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

¹⁰Ye observe days, and months, and seasons, and years.

¹⁰I tar vare på dager og måneder og tider og år;

¹¹I am afraid of you, lest by any means I have bestowed labor upon you in vain.

¹¹jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

¹²I beseech you, brethren, become as I [am], for I also [am become] as ye [are]. Ye did me no wrong:

¹²Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

¹³but ye know that because of an infirmity of the flesh I preached the gospel unto you the first time:

¹³men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

¹⁴and that which was a temptation to you in my flesh ye despised not, nor rejected; but ye received me as an angel of God, [even] as Christ Jesus.

¹⁴og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

¹⁵Where then is that gratulation of yourselves? for I bear you witness, that, if possible, ye would have plucked out your eyes and given them to me.

¹⁵Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

¹⁶So then am I become your enemy, by telling you the truth?

¹⁶Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

¹⁷They zealously seek you in no good way; nay, they desire to shut you out, that ye may seek them.

¹⁷De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

¹⁸But it is good to be zealously sought in a good matter at all times, and not only when I am present with you.

¹⁸Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

¹⁹My little children, of whom I am again in travail until Christ be formed in you--

¹⁹Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

²⁰but I could wish to be present with you now, and to change my tone; for I am perplexed about you.

²⁰Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

²¹Tell me, ye that desire to be under the law, do ye not hear the law?

²¹Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?

²²For it is written, that Abraham had two sons, one by the handmaid, and one by the freewoman.

²²Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;

²³Howbeit the [son] by the handmaid is born after the flesh; but the [son] by the freewoman [is born] through promise.

²³men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.

²⁴Which things contain an allegory: for these [women] are two covenants; one from mount Sinai, bearing children unto bondage, which is Hagar.

²⁴I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.

²⁵Now this Hagar is mount Sinai in Arabia and answereth to the Jerusalem that now is: for she is in bondage with her children.

²⁵For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.

²⁶But the Jerusalem that is above is free, which is our mother.

²⁶Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

²⁷For it is written, Rejoice, thou barren that bearest not; Break forth and cry, thou that travailest not: For more are the children of the desolate than of her that hath the husband.

²⁷for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

²⁸Now we, brethren, as Isaac was, are children of promise.

²⁸Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.

²⁹But as then he that was born after the flesh persecuted him [that was born] after the Spirit, so also it is now.

²⁹Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

³⁰Howbeit what saith the scripture? Cast out the handmaid and her son: for the son of the handmaid shall not inherit with the son of the freewoman.

³⁰Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

³¹Wherefore, brethren, we are not children of a handmaid, but of the freewoman.

³¹Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.