¹Yea, at this my heart trembleth, And is moved out of its place.

¹Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

²Hear, oh, hear the noise of his voice, And the sound that goeth out of his mouth.

²Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

³He sendeth it forth under the whole heaven, And his lightening unto the ends of the earth.

³Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

⁴After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not [the lightnings] when his voice is heard.

⁴Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

⁵God thundereth marvellously with his voice; Great things doeth he, which we cannot comprehend.

⁵Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

⁶For he saith to the snow, Fall thou on the earth; Likewise to the shower of rain, And to the showers of his mighty rain.

⁶Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

⁷He sealeth up the hand of every man, That all men whom he hath made may know [it].

⁷Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}

⁸Then the beasts go into coverts, And remain in their dens.

⁸Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

⁹Out of the chamber [of the south] cometh the storm, And cold out of the north.

⁹Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

¹⁰By the breath of God ice is given; And the breadth of the waters is straitened.

¹⁰Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

¹¹Yea, he ladeth the thick cloud with moisture; He spreadeth abroad the cloud of his lightning:

¹¹Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

¹²And it is turned round about by his guidance, That they may do whatsoever he commandeth them Upon the face of the habitable world,

¹²og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

¹³Whether it be for correction, or for his land, Or for lovingkindness, that he cause it to come.

¹³enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

¹⁴Hearken unto this, O Job: Stand still, and consider the wondrous works of God.

¹⁴Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

¹⁵Dost thou know how God layeth [his charge] upon them, And causeth the lightning of his cloud to shine?

¹⁵Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

¹⁶Dost thou know the balancings of the clouds, The wondrous works of him who is perfect in knowledge?

¹⁶Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

¹⁷How thy garments are warm, When the earth is still by reason of the south [wind]?

¹⁷du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

¹⁸Canst thou with him spread out the sky, Which is strong as a molten mirror?

¹⁸Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

¹⁹Teach us what we shall say unto him; [For] we cannot set [our speech] in order by reason of darkness.

¹⁹Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

²⁰Shall it be told him that I would speak? Or should a man wish that he were swallowed up?

²⁰Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

²¹And now men see not the light which is bright in the skies; But the wind passeth, and cleareth them.

²¹Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

²²Out of the north cometh golden splendor: God hath upon him terrible majesty.

²²Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

²³[Touching] the Almighty, we cannot find him out He is excellent in power; And in justice and plenteous righteousness he will not afflict.

²³Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

²⁴Men do therefore fear him: He regardeth not any that are wise of heart.

²⁴Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.