¹Then Jehovah answered Job out of the whirlwind, and said,

¹Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

²Who is this that darkeneth counsel By words without knowledge?

²Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

³Gird up now thy loins like a man; For I will demand of thee, and declare thou unto me.

³Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

⁴Where wast thou when I laid the foundations of the earth? Declare, if thou hast understanding.

⁴Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

⁵Who determined the measures thereof, if thou knowest? Or who stretched the line upon it?

⁵Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

⁶Whereupon were the foundations thereof fastened? Or who laid the corner-stone thereof,

⁶Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

⁷When the morning stars sang together, And all the sons of God shouted for joy?

⁷mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

⁸Or [who] shut up the sea with doors, When it brake forth, [as if] it had issued out of the womb;

⁸Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

⁹When I made clouds the garment thereof, And thick darkness a swaddling-band for it,

⁹da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

¹⁰And marked out for it my bound, And set bars and doors,

¹⁰og merket av en grense for det og satte bom og dører

¹¹And said, Hitherto shalt thou come, but no further; And here shall thy proud waves be stayed?

¹¹og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

¹²Hast thou commanded the morning since thy days [began], [And] caused the dayspring to know its place;

¹²Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

¹³That it might take hold of the ends of the earth, And the wicked be shaken out of it?

¹³forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

¹⁴It is changed as clay under the seal; And [all things] stand forth as a garment:

¹⁴Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

¹⁵And from the wicked their light is withholden, And the high arm is broken.

¹⁵og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

¹⁶Hast thou entered into the springs of the sea? Or hast thou walked in the recesses of the deep?

¹⁶Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

¹⁷Have the gates of death been revealed unto thee? Or hast thou seen the gates of the shadow of death?

¹⁷Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

¹⁸Hast thou comprehended the earth in its breadth? Declare, if thou knowest it all.

¹⁸Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

¹⁹Where is the way to the dwelling of light? And as for darkness, where is the place thereof,

¹⁹Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

²⁰That thou shouldest take it to the bound thereof, And that thou shouldest discern the paths to the house thereof?

²⁰så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

²¹[Doubtless], thou knowest, for thou wast then born, And the number of thy days is great!

²¹Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

²²Hast thou entered the treasuries of the snow, Or hast thou seen the treasures of the hail,

²²Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

²³Which I have reserved against the time of trouble, Against the day of battle and war?

²³som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

²⁴By what way is the light parted, Or the east wind scattered upon the earth?

²⁴Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

²⁵Who hath cleft a channel for the waterflood, Or the way for the lightning of the thunder;

²⁵Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

²⁶To cause it to rain on a land where no man is; On the wilderness, wherein there is no man;

²⁶for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

²⁷To satisfy the waste and desolate [ground], And to cause the tender grass to spring forth?

²⁷for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

²⁸Hath the rain a father? Or who hath begotten the drops of dew?

²⁸Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

²⁹Out of whose womb came the ice? And the hoary frost of heaven, who hath gendered it?

²⁹Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

³⁰The waters hide themselves [and become] like stone, And the face of the deep is frozen.

³⁰Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

³¹Canst thou bind the cluster of the Pleiades, Or loose the bands of Orion?

³¹Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

³²Canst thou lead forth the Mazzaroth in their season? Or canst thou guide the Bear with her train?

³²Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

³³Knowest thou the ordinances of the heavens? Canst thou establish the dominion thereof in the earth?

³³Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

³⁴Canst thou lift up thy voice to the clouds, That abundance of waters may cover thee?

³⁴Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

³⁵Canst thou send forth lightnings, that they may go, And say unto thee, Here we are?

³⁵Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

³⁶Who hath put wisdom in the inward parts? Or who hath given understanding to the mind?

³⁶Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

³⁷Who can number the clouds by wisdom? Or who can pour out the bottles of heaven,

³⁷Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

³⁸When the dust runneth into a mass, And the clods cleave fast together?

³⁸når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

³⁹Canst thou hunt the prey for the lioness, Or satisfy the appetite of the young lions,

⁴⁰When they couch in their dens, [And] abide in the covert to lie in wait?

⁴¹Who provideth for the raven his prey, When his young ones cry unto God, [And] wander for lack of food?