¹Verily, verily, I say unto you, He that entereth not by the door into the fold of the sheep, but climbeth up some other way, the same is a thief and a robber.

¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

²But he that entereth in by the door is the shepherd of the sheep.

²men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

³To him the porter openeth; and the sheep hear his voice: and he calleth his own sheep by name, and leadeth them out.

³For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

⁴When he hath put forth all his own, he goeth before them, and the sheep follow him: for they know his voice.

⁴Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

⁵And a stranger will they not follow, but will flee from him: for they know not the voice of strangers.

⁵men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

⁶This parable spake Jesus unto them: but they understood not what things they were which he spake unto them.

⁶Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

⁷Jesus therefore said unto them again, Verily, verily, I say unto you, I am the door of the sheep.

⁷Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

⁸All that came before me are thieves and robbers: but the sheep did not hear them.

⁸Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

⁹I am the door; by me if any man enter in, he shall be saved, and shall go in and go out, and shall find pasture.

⁹Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

¹⁰The thief cometh not, but that he may steal, and kill, and destroy: I came that they may have life, and may have [it] abundantly.

¹⁰Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

¹¹I am the good shepherd: the good shepherd layeth down his life for the sheep.

¹¹Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

¹²He that is a hireling, and not a shepherd, whose own the sheep are not, beholdeth the wolf coming, and leaveth the sheep, and fleeth, and the wolf snatcheth them, and scattereth [them]:

¹²Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

¹³[he fleeth] because he is a hireling, and careth not for the sheep.

¹³for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

¹⁴I am the good shepherd; and I know mine own, and mine own know me,

¹⁴Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

¹⁵even as the Father knoweth me, and I know the Father; and I lay down my life for the sheep.

¹⁵likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

¹⁶And other sheep I have, which are not of this fold: them also I must bring, and they shall hear my voice: and they shall become one flock, one shepherd.

¹⁶Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

¹⁷Therefore doth the Father love me, because I lay down my life, that I may take it again.

¹⁷Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

¹⁸No one taketh it away from me, but I lay it down of myself. I have power to lay it down, and I have power to take it again. This commandment received I from my Father.

¹⁸Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

¹⁹There arose a division again among the Jews because of these words.

¹⁹Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

²⁰And many of them said, He hath a demon, and is mad; why hear ye him?

²⁰og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

²¹Others said, These are not the sayings of one possessed with a demon. Can a demon open the eyes of the blind?

²¹Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

²²And it was the feast of the dedication at Jerusalem:

²²Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

²³it was winter; and Jesus was walking in the temple in Solomon's porch.

²³og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

²⁴The Jews therefore came round about him, and said unto him, How long dost thou hold us in suspense? If thou art the Christ, tell us plainly.

²⁴Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

²⁵Jesus answered them, I told you, and ye believe not: the works that I do in my Father's name, these bear witness of me.

²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

²⁶But ye believe not, because ye are not of my sheep.

²⁶men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

²⁷My sheep hear my voice, and I know them, and they follow me:

²⁷Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

²⁸and I give unto them eternal life; and they shall never perish, and no one shall snatch them out of my hand.

²⁸og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

²⁹My Father, who hath given [them] unto me, is greater than all; and no one is able to snatch [them] out of the Father's hand.

²⁹Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

³⁰I and the Father are one.

³⁰jeg og Faderen, vi er ett.

³¹The Jews took up stones again to stone him.

³¹Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

³²Jesus answered them, Many good works have I showed you from the Father; for which of those works do ye stone me?

³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

³³The Jews answered him, For a good work we stone thee not, but for blasphemy; and because that thou, being a man, makest thyself God.

³³Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

³⁴Jesus answered them, Is it not written in your law, I said, ye are gods?

³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

³⁵If he called them gods, unto whom the word of God came (and the scripture cannot be broken),

³⁵Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

³⁶say ye of him, whom the Father sanctified and sent into the world, Thou blasphemest; because I said, I am [the] Son of God?

³⁶sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

³⁷If I do not the works of my Father, believe me not.

³⁷Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

³⁸But if I do them, though ye believe not me, believe the works: that ye may know and understand that the Father is in me, and I in the Father.

³⁸men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

³⁹They sought again to take him: and he went forth out of their hand.

³⁹De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

⁴⁰And he went away again beyond the Jordan into the place where John was at the first baptizing; and there be abode.

⁴⁰Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

⁴¹And many came unto him; and they said, John indeed did no sign: but all things whatsoever John spake of this man were true.

⁴¹Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

⁴²And many believed on him there.

⁴²Og mange trodde på ham der.