¹And after these things Jesus walked in Galilee: for he would not walk in Judaea, because the Jews sought to kill him.

¹Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.

²Now the feast of the Jews, the feast of tabernacles, was at hand.

²Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.

³His brethren therefore said unto him, Depart hence, and go into Judaea, that thy disciples also may behold thy works which thou doest.

³Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!

⁴For no man doeth anything in secret, and himself seeketh to be known openly. If thou doest these things, manifest thyself to the world.

⁴for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!

⁵For even his brethren did not believe on him.

⁵For heller ikke hans brødre trodde på ham.

⁶Jesus therefore saith unto them, My time is not yet come; but your time is always ready.

⁶Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.

⁷The world cannot hate you; but me it hateth, because I testify of it, that its works are evil.

⁷Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.

⁸Go ye up unto the feast: I go not up unto this feast; because my time is not yet fulfilled.

⁸Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.

⁹And having said these things unto them, he abode [still] in Galilee.

⁹Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.

¹⁰But when his brethren were gone up unto the feast, then went he also up, not publicly, but as it were in secret.

¹⁰Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.

¹¹The Jews therefore sought him at the feast, and said, Where is he?

¹¹Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?

¹²And there was much murmuring among the multitudes concerning him: some said, He is a good man; others said, Not so, but he leadeth the multitude astray.

¹²Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.

¹³Yet no man spake openly of him for fear of the Jews.

¹³Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.

¹⁴But when it was now the midst of the feast Jesus went up into the temple, and taught.

¹⁴Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.

¹⁵The Jews therefore marvelled, saying, How knoweth this man letters, having never learned?

¹⁵Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?

¹⁶Jesus therefore answered them and said, My teaching is not mine, but his that sent me.

¹⁶Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;

¹⁷If any man willeth to do his will, he shall know of the teaching, whether it is of God, or [whether] I speak from myself.

¹⁷vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.

¹⁸He that speaketh from himself seeketh his own glory: but he that seeketh the glory of him that sent him, the same is true, and no unrighteousness is in him.

¹⁸Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.

¹⁹Did not Moses give you the law, and [yet] none of you doeth the law? Why seek ye to kill me?

¹⁹Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?

²⁰The multitude answered, Thou hast a demon: who seeketh to kill thee?

²⁰Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?

²¹Jesus answered and said unto them, I did one work, and ye all marvel because thereof.

²¹Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.

²²Moses hath given you circumcision (not that it is of Moses, but of the fathers); and on the sabbath ye circumcise a man.

²²Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;

²³If a man receiveth circumcision on the sabbath, that the law of Moses may not be broken; are ye wroth with me, because I made a man every whit whole on the sabbath?

²³når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?

²⁴Judge not according to appearance, but judge righteous judgment.

²⁴Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!

²⁵Some therefore of them of Jerusalem said, Is not this he whom they seek to kill?

²⁵Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?

²⁶And lo, he speaketh openly, and they say nothing unto him. Can it be that the rulers indeed know that this is the Christ?

²⁶Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?

²⁷Howbeit we know this man whence he is: but when the Christ cometh, no one knoweth whence he is.

²⁷Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.

²⁸Jesus therefore cried in the temple, teaching and saying, Ye both know me, and know whence I am; and I am not come of myself, but he that sent me is true, whom ye know not.

²⁸Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.

²⁹I know him; because I am from him, and he sent me.

²⁹Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.

³⁰They sought therefore to take him: and no man laid his hand on him, because his hour was not yet come.

³⁰De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.

³¹But of the multitude many believed on him; and they said, When the Christ shall come, will he do more signs than those which this man hath done?

³¹Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?

³²The Pharisees heard the multitude murmuring these things concerning him; and the chief priests and the Pharisees sent officers to take him.

³²Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.

³³Jesus therefore said, Yet a little while am I with you, and I go unto him that sent me.

³³Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.

³⁴Ye shall seek me, and shall not find me: and where I am, ye cannot come.

³⁴I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.

³⁵The Jews therefore said among themselves, Whither will this man go that we shall not find him? will he go unto the Dispersion among the Greeks, and teach the Greeks?

³⁵Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?

³⁶What is this word that he said, Ye shall seek me, and shall not find me; and where I am, ye cannot come?

³⁶Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?

³⁷Now on the last day, the great [day] of the feast, Jesus stood and cried, saying, If any man thirst, let him come unto me and drink.

³⁷Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!

³⁸He that believeth on me, as the scripture hath said, from within him shall flow rivers of living water.

³⁸Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.

³⁹But this spake he of the Spirit, which they that believed on him were to receive: for the Spirit was not yet [given]; because Jesus was not yet glorified.

³⁹Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.

⁴⁰[Some] of the multitude therefore, when they heard these words, said, This is of a truth the prophet.

⁴⁰Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.

⁴¹Others said, This is the Christ. But some said, What, doth the Christ come out of Galilee?

⁴¹Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?

⁴²Hath not the scripture said that the Christ cometh of the seed of David, and from Bethlehem, the village where David was?

⁴²Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?

⁴³So there arose a division in the multitude because of him.

⁴³Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.

⁴⁴And some of them would have taken him; but no man laid hands on him.

⁴⁴Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.

⁴⁵The officers therefore came to the chief priests and Pharisees; and they said unto them, Why did ye not bring him?

⁴⁵Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?

⁴⁶The officers answered, Never man so spake.

⁴⁶Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.

⁴⁷The Pharisees therefore answered them, Are ye also led astray?

⁴⁷Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?

⁴⁸Hath any of the rulers believed on him, or of the Pharisees?

⁴⁸Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?

⁴⁹But this multitude that knoweth not the law are accursed.

⁴⁹Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.

⁵⁰Nicodemus saith unto them (he that came to him before, being one of them),

⁵⁰Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:

⁵¹Doth our law judge a man, except it first hear from himself and know what he doeth?

⁵¹Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?

⁵²They answered and said unto him, Art thou also of Galilee? Search, and see that out of Galilee ariseth no prophet.

⁵²De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!

⁵³And they went every man unto his own house:

⁵³Og de gikk hver til sitt.