¹but Jesus went unto the mount of Olives.

¹Men Jesus gikk til Oljeberget.

²And early in the morning he came again into the temple, and all the people came unto him; and he sat down, and taught them.

²Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.

³And the scribes and the Pharisees bring a woman taken in adultery; and having set her in the midst,

³Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham

⁴they say unto him, Teacher, this woman hath been taken in adultery, in the very act.

⁴og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.

⁵Now in the law Moses commanded us to stone such: what then sayest thou of her?

⁵I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?

⁶And this they said, trying him, that they might have [whereof] to accuse him. But Jesus stooped down, and with his finger wrote on the ground.

⁶Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.

⁷But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.

⁷Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!

⁸And again he stooped down, and with his finger wrote on the ground.

⁸Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.

⁹And they, when they heard it, went out one by one, beginning from the eldest, [even] unto the last: and Jesus was left alone, and the woman, where she was, in the midst.

⁹Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.

¹⁰And Jesus lifted up himself, and said unto her, Woman, where are they? did no man condemn thee?

¹⁰Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?

¹¹And she said, No man, Lord. And Jesus said, Neither do I condemn thee: go thy way; from henceforth sin no more.

¹¹Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!

¹²Again therefore Jesus spake unto them, saying, I am the light of the world: he that followeth me shall not walk in the darkness, but shall have the light of life.

¹²Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.

¹³The Pharisees therefore said unto him, Thou bearest witness of thyself; thy witness is not true.

¹³Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.

¹⁴Jesus answered and said unto them, Even if I bear witness of myself, my witness is true; for I know whence I came, and whither I go; but ye know not whence I come, or whither I go.

¹⁴Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.

¹⁵Ye judge after the flesh; I judge no man.

¹⁵I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.

¹⁶Yea and if I judge, my judgment is true; for I am not alone, but I and the Father that sent me.

¹⁶Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;

¹⁷Yea and in your law it is written, that the witness of two men is true.

¹⁷men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.

¹⁸I am he that beareth witness of myself, and the Father that sent me beareth witness of me.

¹⁸Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.

¹⁹They said therefore unto him, Where is thy Father? Jesus answered, Ye know neither me, nor my Father: if ye knew me, ye would know my Father also.

¹⁹De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.

²⁰These words spake he in the treasury, as he taught in the temple: and no man took him; because his hour was not yet come.

²⁰Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.

²¹He said therefore again unto them, I go away, and ye shall seek me, and shall die in your sin: whither I go, ye cannot come.

²¹Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.

²²The Jews therefore said, Will he kill himself, that he saith, Whither I go, ye cannot come?

²²Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?

²³And he said unto them, Ye are from beneath; I am from above: ye are of this world; I am not of this world.

²³Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.

²⁴I said therefore unto you, that ye shall die in your sins: for except ye believe that I am [he], ye shall die in your sins.

²⁴Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.

²⁵They said therefore unto him, Who art thou? Jesus said unto them, Even that which I have also spoken unto you from the beginning.

²⁵De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.

²⁶I have many things to speak and to judge concerning you: howbeit he that sent me is true; and the things which I heard from him, these speak I unto the world.

²⁶Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.

²⁷They perceived not that he spake to them of the Father.

²⁷De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.

²⁸Jesus therefore said, When ye have lifted up the Son of man, then shall ye know that I am [he], and [that] I do nothing of myself, but as the Father taught me, I speak these things.

²⁸Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.

²⁹And he that sent me is with me; he hath not left me alone; for I do always the things that are pleasing to him.

²⁹Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.

³⁰As he spake these things, many believed on him.

³⁰Da han talte dette, trodde mange på ham.

³¹Jesus therefore said to those Jews that had believed him, If ye abide in my word, [then] are ye truly my disciples;

³¹Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,

³²and ye shall know the truth, and the truth shall make you free.

³²og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.

³³They answered unto him, We are Abraham's seed, and have never yet been in bondage to any man: how sayest thou, Ye shall be made free?

³³De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?

³⁴Jesus answered them, Verily, verily, I say unto you, Every one that committeth sin is the bondservant of sin.

³⁴Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.

³⁵And the bondservant abideth not in the house for ever: the son abideth for ever.

³⁵Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid.

³⁶If therefore the Son shall make you free, ye shall be free indeed.

³⁶Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.

³⁷I know that ye are Abraham's seed: yet ye seek to kill me, because my word hath not free course in you.

³⁷Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.

³⁸I speak the things which I have seen with [my] Father: and ye also do the things which ye heard from [your] father.

³⁸Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.

³⁹They answered and said unto him, Our father is Abraham. Jesus saith unto them, If ye were Abraham's children, ye would do the works of Abraham.

³⁹De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;

⁴⁰But now ye seek to kill me, a man that hath told you the truth, which I heard from God: this did not Abraham.

⁴⁰men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.

⁴¹Ye do the works of your father. They said unto him, We were not born of fornication; we have one Father, [even] God.

⁴¹I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.

⁴²Jesus said unto them, If God were your Father, ye would love me: for I came forth and am come from God; for neither have I come of myself, but he sent me.

⁴²Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.

⁴³Why do ye not understand my speech? [Even] because ye cannot hear my word.

⁴³Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.

⁴⁴Ye are of [your] father the devil, and the lusts of your father it is your will to do. He was a murderer from the beginning, and standeth not in the truth, because there is no truth in him. When he speaketh a lie, he speaketh of his own: for he is a liar, and the father thereof.

⁴⁴I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

⁴⁵But because I say the truth, ye believe me not.

⁴⁵Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.

⁴⁶Which of you convicteth me of sin? If I say truth, why do ye not believe me?

⁴⁶Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?

⁴⁷He that is of God heareth the words of God: for this cause ye hear [them] not, because ye are not of God.

⁴⁷Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.

⁴⁸The Jews answered and said unto him, Say we not well that thou art a Samaritan, and hast a demon?

⁴⁸Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?

⁴⁹Jesus answered, I have not a demon; but I honor my Father, and ye dishonor me.

⁴⁹Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.

⁵⁰But I seek not mine own glory: there is one that seeketh and judgeth.

⁵⁰Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.

⁵¹Verily, verily, I say unto you, If a man keep my word, he shall never see death.

⁵¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.

⁵²The Jews said unto him, Now we know that thou hast a demon. Abraham died, and the prophets; and thou sayest, If a man keep my word, he shall never taste of death.

⁵²Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden!

⁵³Art thou greater than our father Abraham, who died? and the prophets died: whom makest thou thyself?

⁵³Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?

⁵⁴Jesus answered, If I glorify myself, my glory is nothing: it is my Father that glorifieth me; of whom ye say, that he is your God;

⁵⁴Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.

⁵⁵and ye have not known him: but I know him; and if I should say, I know him not, I shall be like unto you, a liar: but I know him, and keep his word.

⁵⁵Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.

⁵⁶Your father Abraham rejoiced to see my day; and he saw it, and was glad.

⁵⁶Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.

⁵⁷The Jews therefore said unto him, Thou art not yet fifty years old, and hast thou seen Abraham?

⁵⁷Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?

⁵⁸Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Before Abraham was born, I am.

⁵⁸Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.

⁵⁹They took up stones therefore to cast at him: but Jesus hid himself, and went out of the temple.

⁵⁹Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.