¹And Jesus answered and spake again in parables unto them, saying,

¹Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

²The kingdom of heaven is likened unto a certain king, who made a marriage feast for his son,

²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

³and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.

³Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

⁴Again he sent forth other servants, saying, Tell them that are bidden, Behold, I have made ready my dinner; my oxen and my fatlings are killed, and all things are ready: come to the marriage feast.

⁴Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

⁵But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise;

⁵Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

⁶and the rest laid hold on his servants, and treated them shamefully, and killed them.

⁶og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

⁷But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.

⁷Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

⁸Then saith he to his servants, The wedding is ready, but they that were bidden were not worthy.

⁸Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

⁹Go ye therefore unto the partings of the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage feast.

⁹gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

¹⁰And those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was filled with guests.

¹⁰Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

¹¹But when the king came in to behold the guests, he saw there a man who had not on a wedding-garment:

¹¹Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

¹²and he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding-garment? And he was speechless.

¹²Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

¹³Then the king said to the servants, Bind him hand and foot, and cast him out into the outer darkness; there shall be the weeping and the gnashing of teeth.

¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹⁴For many are called, but few chosen.

¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.

¹⁵Then went the Pharisees, and took counsel how they might ensnare him in [his] talk.

¹⁵Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

¹⁶And they send to him their disciples, with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, and carest not for any one: for thou regardest not the person of men.

¹⁶Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

¹⁷Tell us therefore, What thinkest thou? Is it lawful to give tribute unto Caesar, or not?

¹⁷Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

¹⁸But Jesus perceived their wickedness, and said, Why make ye trial of me, ye hypocrites?

¹⁸Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

¹⁹Show me the tribute money. And they brought unto him a denarius.

¹⁹Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

²⁰And he saith unto them, Whose is this image and superscription?

²⁰Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

²¹They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things that are Caesar's; and unto God the things that are God's.

²¹De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

²²And when they heard it, they marvelled, and left him, and went away.

²²Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

²³On that day there came to him Sadducees, they that say that there is no resurrection: and they asked him,

²³Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²⁴saying, Teacher, Moses said, If a man die, having no children, his brother shall marry his wife, and raise up seed unto his brother.

²⁴Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

²⁵Now there were with us seven brethren: and the first married and deceased, and having no seed left his wife unto his brother;

²⁵Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

²⁶in like manner the second also, and the third, unto the seventh.

²⁶Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

²⁷And after them all, the woman died.

²⁷Men sist av alle døde kvinnen.

²⁸In the resurrection therefore whose wife shall she be of the seven? for they all had her.

²⁸Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

²⁹But Jesus answered and said unto them, Ye do err, not knowing the scriptures, nor the power of God.

²⁹Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

³⁰For in the resurrection they neither marry, nor are given in marriage, but are as angels in heaven.

³⁰For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

³¹But as touching the resurrection of the dead, have ye not read that which was spoken unto you by God, saying,

³¹Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

³²I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not [the God] of the dead, but of the living.

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

³³And when the multitudes heard it, they were astonished at his teaching.

³³Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

³⁴But the Pharisees, when they heard that he had put the Sadducees to silence, gathered themselves together.

³⁴Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

³⁵And one of them, a lawyer, asked him a question, trying him:

³⁵og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

³⁶Teacher, which is the great commandment in the law?

³⁶Mester! hvilket bud er det største i loven?

³⁷And he said unto him, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind.

³⁷Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

³⁸This is the great and first commandment.

³⁸Dette er det største og første bud.

³⁹And a second like [unto it] is this, Thou shalt love thy neighbor as thyself.

³⁹Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

⁴⁰On these two commandments the whole law hangeth, and the prophets.

⁴⁰På disse to bud hviler hele loven og profetene.

⁴¹Now while the Pharisees were gathered together, Jesus asked them a question,

⁴¹Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

⁴²saying, What think ye of the Christ? whose son is he? They say unto him, [The son] of David.

⁴²Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

⁴³He saith unto them, How then doth David in the Spirit call him Lord, saying,

⁴³Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

⁴⁴The Lord said unto my Lord, Sit thou on my right hand, Till I put thine enemies underneath thy feet?

⁴⁴Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

⁴⁵If David then calleth him Lord, how is he his son?

⁴⁵Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

⁴⁶And no one was able to answer him a word, neither durst any man from that day forth ask him any more questions.

⁴⁶Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.